Utskjelt

Her for noen uker siden, fikk jeg en melding. En person jeg aldri har møtt, klarte å få ut av seg en del stygge ord som ble satt som merkelapper rett i panna mi.

Jeg må si at jeg ble satt ut et øyeblikk, men så tenkte jeg at hvem er du som kan gå i mine sko og fortelle meg hvem jeg er.

Men du vet, en "sannhet" som presenteres fra sakens ene side, er ofte noe som ukritisk blir svelget av en ny, forelsket partner. Jeg har gjort det samme selv og det er helt utrolig egentlig at det er så fort gjort å henge seg på noen utsagn og hisse seg opp såpass at man renner over av ukvemsord. Overfor en person man aldri har møtt liksom?? What??

Jeg har aldri uttalt at jeg er mors beste barn, og jeg har heller aldri lagt skjul på feil valg her i livet, men hva vet denne personen om mine valg og mine steg. Og årsakene til dem........Jeg føler meg som Månen, som sikkert aldri selv har bestemt at den må vise kun sin ene side mot jorda. Hva som foregår på mørkesiden er det nok ingen som egentlig helt vet.

På samme måte kan man ikke dømme en person etter den siden man bare ser, eller som i dette tilfellet bare hører om.

Jeg vet ikke helt hva motivet for denne handlingen var, men jeg tok det egentlig ikke så mye innover meg, fordi jeg synes dette forteller mer om personen som synser ukritisk.

Jeg tenkte egentlig at historien bare skulle være et lite bilde på at det kanskje ikke er så lurt å gå opp en vei med en annen sko uten at man har vært i dem selv. Og da sier det seg selv at veiene aldri blir de samme.

Kanskje lurt å se på verden gjennom mange fasetter