Velkommen

Velkommen - og takk for at du stakk innom. Her rår det positive (og av og til det som er vanskelig). Jeg har tanker om så mye, men mest om alt som skaper glede i sjel og sinn, de optimistiske, lyse tankene, som mange ganger har reddet meg fra å gå under. Ikke tro at jeg bare har opplevd medgang, men jeg har snudd motgangen til lærdom. Det er på en måte den som har gjort meg til den jeg er. Ellers blir det vakre omgivelser, godord til familie og venner og alt som ellers forskjønner livet.

søndag 1. mars 2015

Poesistafett

Jeg har fått en utfordring fra venn og dikterkollega Laila Ulriksen om å legge ut et dikt hver dag i 5 dager via noe som kalles #poesistafetten på Facebook.

Dag 1 la jeg ut det som blir tittelsporet i min nye diktbok Villspor i kjent landskap:

Je er et villspor
blant mine,
itte slik som de andre.
Je har mi klokke
om rett og gæli,
og når det er rette timen.
Det som skulle vøri gjort i går,
kan mårådagen få sjå på.
Sjøl lev' je i øyeblikkets uendelighet.
Je vart et villspor
i kjent landskap.
2014 WenChe

Dag 2 er i dag, og da er dette diktet lagt ut, kalt "Var det detta du ville"

Var det detta du ville
ved vårdagslete
da jorda låg moldsvart og klar.
Det blomstre in kvitveis
Og linerla bete
Og skogen bar ekko tel svar.
Var det detta du ville
I sammarskvelden
Da heggen stod blømende kvit.
Det suse i elva,
Det brinn inni sjelen
Et vinddrag med løfter kom hit.
Var det detta du ville
Da høstløvet gulne
Og det stilne i øde fjell
Det mørkre om natta
Og Sareptas urne
Rann tom i in høstdagskveld.
Var det detta du ville
Da landskap favne
sine tepper tå kvite fjon.
Stillhetens løfter i
Det beksvarte savnet
Gir håp i ei skavlete fonn.
11.6.14 WenChe

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar