Ja, forhold går opp og ned, og Kjærestemannens annerledesholdninger til ryddighet og interiør går av og til på nervene løs. Da kan jeg med hånda på hjertet si at om jeg ikke akkurat hater ham (DET er å ta for mye i), så liker jeg ham heller ikke noe særlig.
Nå må jeg si at en ting jeg har mast med i lang tid, nemlig det å sette stolene inntil bordet etter at vi har spist, plutselig ble gjort i dag. Jeg måtte jammen blunke to ganger da både han og Kjærestesønnen gjorde dette. What? Akkurat da elsket jeg dem begge overalt på jord.
Og så kan jo hjertet svømme over av kjærlighet til mannen jeg har funnet tilbake til, fordi han er så snill og god og jeg vet at hos han kan jeg være akkurat meg selv.
Ja, kjærlighetens veier er uransakelige, også i Drømmedalen.
Ha en flott søndagskveld videre.
Klem fra
WenChe
