Av og til føler jeg meg alene, at ingen forstår meg og at jeg ikke har mye å fare med.
Etterhvert som årene har gått, har dette fått mening, og at jeg kanskje har hodet et annet sted. I universet kanskje......kanskje har jeg en misjon.......kanskje er jeg en gammel sjel som har havnet på jorden for å gi noe videre til andre......
Om hjemtraktene, om livet i den store dalen, interiør, blomster og omgivelser....vårt liv til hverdag og fest, alene og blant venner, og alt som opptar oss.
Velkommen
Velkommen - og takk for at du stakk innom. Her rår det positive (og av og til det som er vanskelig). Jeg har tanker om så mye, men mest om alt som skaper glede i sjel og sinn, de optimistiske, lyse tankene, som mange ganger har reddet meg fra å gå under. Ikke tro at jeg bare har opplevd medgang, men jeg har snudd motgangen til lærdom. Det er på en måte den som har gjort meg til den jeg er. Ellers blir det vakre omgivelser, godord til familie og venner og alt som ellers forskjønner livet.
onsdag 5. februar 2014
Paria
Jeg skulle tro at i 2014 var vi kommet så langt at vi hadde sluttet å fordømme dem som av ulike årsaker ikke har muligheten til å delta i samfunnet på lik linje med de som kan det.
Det ser imidlertid ut til at vi i vår drøm om vellykkethet og alltid en flott fasade, glemmer alt om dem som er "annerledes".
Er vi virkelig blitt så avstumpet at vi er blitt umenneskelige?
En side av dette kan du lese om her.
Foto: Gorm Kallestad, Scanpix |
Bondal Snikkarverkstad
Jeg fikk så lyst til å framheve firmaet som eies av bl a sønnen til min manns søster. Bildene er lånt fra Facebook-siden til Bondal Snikkarverkstad. Jeg synes det de lager er så utrolig fint. Flinke folk.
Likestilling
Jammen verdt å ta opp kampen slik at jenter og gutter blir likestilte igjen. Dette brevet sier vel alt.
Alt jeg vil
Alt jeg ønsker er å være lykkelig. Uten stress og forstyrrelser. Heldigvis er de fleste av mine dager slik.
Abonner på:
Innlegg (Atom)