Mye i hodet

Nå skal jeg passe meg litt for å ta på meg for mye, dvs det er egentlig heller evnen til å holde på lommene av tid til meg selv som er fraværende.

Egentiden jeg får er ofte den som faller på sene kvelder, som noen også vil kalle natt. Og det går selvfølgelig ut over dagsformen dagene etter.

Akkurat nå holder vi på med å implementere ansvar for ulike deler av husarbeidet her i huset, og jeg må holde de to mennene i huset her litt i ørene. Men de er da flinke da, de gjør det de blir bedt om.

Som nybakt "lærer" er det mildt sagt MYE å sette seg inn i, men det er vel noe jeg må regne med. Jeg håper det går seg til etterhvert, og det gjør det nok, når ting sitter bedre.

Korets vårreportoar skal utarbeides, og det er heller ingen liten jobb. Når det er gjort blir det selvfølgelig mye lettere å ha planer for hver øvelse.

Min litt tilbakeholdne personlighet skinner gjennom alle steder, og det er kanskje ikke så bra. Nå skal jeg ikke sette meg ned å gremmes over dette, men heller be om at Universet sender sine hjelpere og kommer meg til unnsetning slik at alle ballene som henger i lufta blir tatt ned på beste måte, og jeg kommer ut av det uten altfor store utfordringer med trøttheten.

7. januar 2014

Eldbjørg og Knut har navnedag.

På primstaven er merket et lite kors eller en svøpe.

Den hellige Emilian av Saujon ( -767) har minnedag 7. januar. 

Den hellige Emilian (Emilio) av Saujon ble født i Vannes i Frankrike. Han var munk i Saujon, nær Saintes, og døde som eremitt i Combes-skogen nær Bordeaux. En berømt vin ble senere oppkalt etter ham. 

Eldbjørgdagen, norsk navn på 7. januar. I norrøn tid ble dagen kalteldsdagr jóla, og på Island heter den ennå eldbjargarmessa. Eldbjørg betyr egentlig ildberging, men er stundom blitt oppfattet som navn på en helgen, St. Eldbjørg (i Bohuslän Eldborg). Da drakk man «eldbjørgminne», og tok varsler for fremtiden av drikkekaret. Enkelte forskere har i dette ment å se restene av et tidligere drikkoffer til arneilden, som hadde brent gjennom hele julen og som man nå ville berge for det kommende år. Som bevis for dette har man tatt de eldsbøner som ble brukt når man slo drikkofferet (øl) i varmen, f.eks. i Valdres: «Hjelpe meg Gud og Sante Knut, at aldri min varme sloknar ut»; eller i Telemark: «So høgt min eld, men inkje høgare og heitare hell».

Sankt Knut, 7. januar, har navn etter den danske hertug Knud Lavard, som ble myrdet 7. jan. 1131. På primstavene finner vi stundom en klokke, som har sammenheng med rimet: «Sankte Knut ringer jula ut.» Over hele Norden ble denne dagen regnet som den siste i juleperioden, og flere steder blir den kalt Avfaredagen; da skulle gjestene reise hver til sitt. Andre steder ble Sankt Knut kalt Eldbjørgdagen.

6. januar 2014

Reblogget fra Årshjulet:

Aslaug og Åslaug har navnedag.

På primstaven er denne dagen trettandag, De hellige tre kongers dag. Dagen ble holdt jevngod med juledag. Slutt på romjulshelgen Vi er midt i vintersesongen. Merket er tre kors, tre menn eller tre kroner.



Helligtrekongersdag eller trettendedagen er en kirkelig festdag som feires 6. januar. Om man ikke regner med juledagen 25. desember, blir 6. januar den tolvte dagen etter juledagen. På eldre svensk snakket man om såvel tolftedag og trettondag jul. I Storbritannia kalles dagen Twelfthday eller Epiphany.

Bakgrunnen for dagen er beretningen i Matteus evangelium kapittel 2, vers 1-2, i Bibelen, hvor det står:

«Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.»

De tre zoroastristiske prester fra Persia, ofte kalt de hellige tre konger.Mosaikk fra 500-tallet i basilikaen Sant' Apollinare Nuovo i Ravenna i Italia. Øverst står navnene deres skrevet: Balthasar, Melchior og Kaspar.

I den opprinnelige, greskspråklige teksten som beskriver dette, betegnes disse personene som mágoi (gresk μάγοι, flertall av μάγος mágos), noe som i samtiden blant annet var en betegnelse for Perserrikets zoroastristiske prester, som hadde innsikt i astrologi og drømmetydning. Det er et noe pussig faktum at evangelisten hverken sier at «de vise» var hellige, eller tre, eller konger. Det er noe som kommet til i tradisjonen. Denne tradisjonen ble heller ikke brutt med tradisjonen i den danske og norske kirke på 1500-tallet.

Det eldste navnet var epifania eller epifaniadagen («åpenbarelsesdagen»), og den ble en kirkelig høytidsdag i løpet av 300-tallet. I likhet med den eldre østerlandske kirken feirer den greske kirken fortsatt denne dagen til minne om Jesus’ dåp. Selv innen den vesterlandske kirken feires opprinnelig dagen som Jesus’ dåpsdag (derav navnetBalneatio), men med dette knyttet kirken også til minnet om hans åpenbarelse («epifani») for den hedenske verden. Denne åpenbarelsen representeres av de tre vise mennene, derav det eldre navnet Helligtrekongersdag. Under middelalderen ble dagen i vest gitt innholdet utelukkende til åpenbarelsen, noe den fortsatt er innen den romersk-katolske og lutherske kirken, og dagen betraktes der som misjonssøndag.

Epifania er gresk og betyr «åpenbaring» eller «lysende», og i det religiøse språket betyr det soloppgang eller en herskers ankomst på statsbesøk. Høytiden er gammel, eldre enn julefeiringen, og har alexandrinsk opprinnelse. Der var 6. januar festdagen for byguden Aeon av Alexandria, som ble feiret i det alexandrinske kulturområdet. Flere steder blir feiringen forbundet med vann, og på 100-tallet i Egypt holdt man dåp natten til epifani, noe som skal ha sammenheng med en før-kristen vannfest til ære for guden Osiris som fant sted på denne datoen.

Dette borgerlige og førkristne religiøse forspill innledet overtakelsen av 6. januar som fest for Jesu fødsel og dåp i hele østen ca år 250; senere ble også Jesu første under i bryllupet i Kana minnet denne dagen. Mangfoldet i festens innhold tyder på en sammensmelting av forskjellige liturgiske overleveringer. På samme tid feiret latinerne i sin kalender Jesu fødselsdag den 25. desember.