Utskjelt

Her for noen uker siden, fikk jeg en melding. En person jeg aldri har møtt, klarte å få ut av seg en del stygge ord som ble satt som merkelapper rett i panna mi.

Jeg må si at jeg ble satt ut et øyeblikk, men så tenkte jeg at hvem er du som kan gå i mine sko og fortelle meg hvem jeg er.

Men du vet, en "sannhet" som presenteres fra sakens ene side, er ofte noe som ukritisk blir svelget av en ny, forelsket partner. Jeg har gjort det samme selv og det er helt utrolig egentlig at det er så fort gjort å henge seg på noen utsagn og hisse seg opp såpass at man renner over av ukvemsord. Overfor en person man aldri har møtt liksom?? What??

Jeg har aldri uttalt at jeg er mors beste barn, og jeg har heller aldri lagt skjul på feil valg her i livet, men hva vet denne personen om mine valg og mine steg. Og årsakene til dem........Jeg føler meg som Månen, som sikkert aldri selv har bestemt at den må vise kun sin ene side mot jorda. Hva som foregår på mørkesiden er det nok ingen som egentlig helt vet.

På samme måte kan man ikke dømme en person etter den siden man bare ser, eller som i dette tilfellet bare hører om.

Jeg vet ikke helt hva motivet for denne handlingen var, men jeg tok det egentlig ikke så mye innover meg, fordi jeg synes dette forteller mer om personen som synser ukritisk.

Jeg tenkte egentlig at historien bare skulle være et lite bilde på at det kanskje ikke er så lurt å gå opp en vei med en annen sko uten at man har vært i dem selv. Og da sier det seg selv at veiene aldri blir de samme.

Kanskje lurt å se på verden gjennom mange fasetter

Går sin gang

Drømmelivet i dalen går sin gang. Jeg står fremdeles nedsyltet i esker og poser, søppelsekker og alskens ting og tang. Men vi har begynt å pakke ut, og så ser jeg for meg at vi kan få til et atelier i løpet av sommeren. Dette fordi vi kan få organisert alt som er der inne, og fordi vi trenger dette aller først. Skal man skape egne inntekter, må et atelier til, siden jeg skal produsere en del.

Og så har vi så smått begynt i hagen, og fått sagd ned en gammel tuja, og et par gamle hekker av ubestemt opphav, heldigvis uten pigger. Greit å kunne se litt av husveggen og se om noe må gjøres, kan aldri vite med et gammelt hus.

Og så blir vi vel sittende tilbake med et par rom til eget bruk. Disse har i vinter vært bebodd av stesønnen, men han blir vel å flytte ut i løpet av sommeren. Det gir også litt bedre plass til alle "prylarna".

En stund siden jeg har blogget nå, men jeg håper å få innført dette som en del av mine daglige rutiner, enten det er på denne bloggen, eller på en av de andre.

Ha en finfin mandag alle fine.

Klem fra WenChe