Muskelsmerter, med blodprøvesvar som viser at det er noe, forhøyede fettverdier som kanskje må medisineres......og så får jeg ikke oppfølging av fastlegen, fordi hun har for mange pasienter og har ikke en eneste ledig time. Her skal jeg altså ta til takke med en turnuskandidat!! Vedkommende kan selvfølgelig være flink, men jeg er livredd for ikke å bli tatt på alvor, det har vært nok av det hos min forrige fastlege (hvor jeg også hadde turnuskandidat).
Jeg har dårlig råd for tida, og dermed ingen muligheter til å kunne betale for ting som hjelper, det er kanskje den aller største utfordringen. Jeg bekymrer meg også for at min gamle arbeidsgiver ennå ikke har somlet seg til å sende inn skjemaet som bekrefter sluttårsaken min til NAV, som jeg ba om for flere måneder siden. Jeg vet altså ikke om jeg har noen økonomisk trygghet å falle tilbake på dersom jeg ikke får jobb i mellomtiden. Jeg er jo bare på engasjement nå, men langpendling, som heller ikke gjør helsetilstanden bedre.
Bagateller blir også ganske uoverkommelige i denne tilstanden, det er IKKE gøy å rydde brødsmuler og dritt etter andre. Sånne småting sender meg rett i kjelleren og paralyserer meg helt. Handlingslammelse er ikke helt å spøke med når ting MÅ gjøres.
Så nå sitter jeg her i mitt svarte hull og lurer egentlig på hvordan jeg skal komme opp igjen. Musklene blir enda stivere og ømmere, klumpen i magen vokser og tårene triller.
Ta deg sammen, sier andre, kom deg ut, ikke sitt inne, veeel, det gjør vondt når jeg går, når jeg løfter, kjennes som om jeg har trent kjempehardt.
Jeg vet at det er unnskyldninger, fornuftsmessig sparker jeg meg selv bak hele tida.......men jeg står i veien for meg selv.........
