Nå er det kanskje jeg som må være den som tar de rette avgjørelser, som lar livsvalgene være kloke og gode.
Vi teller ned mot bisettelse, det skal bli en vakker stund i kirken, med gode minner i sorgen, og glede midt i alt strevet.
Jeg må få rette en stor takk til deg, min kjære, for den hjelpsomheten og støtten, og ikke minst klokskapen du har vist denne tiden. Du viser virkelig fram at du er et grunnfjell for meg, som jeg kan lene meg mot når ting blir vanskelige. Det betyr utrolig mye å ha en armkrok å ty til, et varmende ord og en klem når uroen herjer. Gjennom dette kan jeg samle krefter og være en støtte for våre barn, og også fylle på min krukke.
Elsker deg høyere enn du aner!
