Blås på mi rute

Jeg har hatt en blogg som jeg har kalt Poesikunst. Denne inneholder som navnet sier en blanding av poesi og kunst, tekst og bilder, av forfattere og kunstnere jeg kjenner godt, eller har funnet fram til gjennom dikt jeg har funnet. Hver fredag vil jeg nå som fredagstema reblogge et dikt fra denne bloggen. Det er nok å velge i her, så du må gjerne gå hit og lese mer.

Blås på mi rute når isroser blømer.

Lån meg litt varme når dagen er grå.

Blås på mi rute når kulden er ute.

Lat opp eit auge så eg kan få sjå.

Rimet på ruta tek utsynet frå meg.

Inn gjennom isen kjem berre eit skin.

Send meg eit smil, ein varmande tanke

slik at det lysnar i kvardagen min.

Du treng vel ikkje skine som sola.

Du treng vel ikkje å smelte bort alt.

Berre ein liten pust på mi rute

hjelper meg mykje når det er kaldt.

Karsten Oksavik

Jeg kjenner ikke til denne forfatteren, og finner heller ikke særlig mye på nettet, men det er et utrolig vakkert dikt, iallefall.

Bermudatriangelet

Der skip seiler, og etter sigende aldri blir funnet igjen om de blir borte.

Joda, hjernen min kjennes absolutt slik ut innimellom.

Kjenner du igjen den at du har et navn på tunga, og du ikke for ditt bare liv klarer å rote i hjernebarken såpass at du kan presse fram en bokstav en gang? Eller når det snakkes om steder du har vært, og du kan beskrive alle detaljer om hus og trær, om shoppingmuligheter og severdigheter, uten å komme på hvor du har vært?

Jeg føler at jeg frekventerer nevnte sted flere ganger om dagen for tida, og jeg må si at det kan være slitsomt.
Så får jeg håpe jeg husker DET da......