De tre første dagene denne uken har bestått av overfølsomhet, depresjon og lav selvfølelse.
Tro om det er fullmånen jeg så hengende over fjellet her som har skylda? Tja ikke vet jeg, men det er iallefall et ønske fra min side nå at dette går over snart. Jeg er ingen god person for mine omgivelser når alt er så grått. Akkurat som all tåke i hele verden har bestemt seg for å oppsøke meg og legge seg rundt hodet mitt.
Og så egotripper man blir av å være slik, sippende og sutrende erklærer man at det er synd på denne stakkaren som ikke kan spandere et smil på mange dager. Stakkars Drømmemannen min, som må holde ut med denne dama. Men tålmodig som han er, så sier han ikke så mye, men finner seg kjærlig i mine innfall.
Men nå er jeg på vei opp igjen, jeg kjenner gode vibber i kroppen, og har faktisk hatt tendenser til at munnvikene har vært på vei oppover et par ganger. Hurra!!
Da ønsker jeg alle en riktig god natt, sweet dreams.
 |
| Så det så :-) |
