Å leve uten press

De siste 10-12 årene har jeg levd med noe som har forårsaket mye tunge tanker og smerte. Jeg har klart å skyve det bort i perioder, men det har nok ligget der hele tiden. Når dette er borte, slipper kroppen taket og jeg kjenner en enorm lettelse og glede over at det hele er over. Og kroppen faller til ro på en måte det er lenge siden jeg har kjent.

Hva dette er vil jeg ikke komme nærmere inn på, men det er iallefall noe det er godt å ha fått bort. Det å kunne se framover med løftet hode, er utrolig deilig, og det gir mestring.

Da er det plass for nye muligheter.

Ta tre, betal for to

eller få med en ekstra på kjøpet.

Litt avhengig av størrelsen, er det ikke sikkert dette er så lønnsomt. Er hver enhet så stor at den ene kan fryses, er det greit. Da kan man med fordel putte den ekstra i fryseren og så trenger man ikke være bekymret over utlegget.

Er det derimot slik at størrelsen er av en slik art at man er nødt for å bruke halvannen enhet, ja da kan problemet vokse seg større. Med mindre man har en storeter i familien da, vel å merke. Kan jo være at mannen i huset tar restene til kvelds.

Det kan imidlertid altså hende at man kaster resten av det man har tilberedt, og da vil jeg si at vinninga går fullstendig opp i spinninga. Da blir det du legger ut, dobbelt så dyrt, om du skjønner tegninga, dvs at du betaler både for det du kjøper og det bortkastede som går i søpla.

Vel, dette blir såpass innviklet for meg at jeg antagelig kommer til å kjøpe alt i korrekt antall til ordinær pris heretter. Energien med å tenke ut hvor mye man har tjent, blir for innviklet, rett og slett.

Da spiser jeg mine ordinærprisvarer med god samvittighet, da har jeg antagelig tjent mest.

Læreryrket

Ja, da skal jeg altså prøve meg som lærer fra i morgen. Hmmm, dette kan bli et spennende år....

Jeg skal være norsklærer for asylsøkere i ungdomsskolen og i voksenopplæringen, og stiller helt uten lærererfaring. Jeg har riktignok yrkespedagogikkopplæring fra attenhundreogdentid, og jobbet som opplæringsleder et par år, omtrent fra den samme tidsepoken.

Vet jeg hva jeg går til? Nei, absolutt ikke, og det er sannelig ingen sjanse for å få vite mer heller før jeg har prøvd og testet det ut.

Den som lever får se........