Nå kan jeg gå inn for drømmelivet 100 %, det er fordelen med at jeg nå kan slutte. Men det har vært en knalltøff prosess, fordi jeg til å begynne med følte at selvtilliten sank til under pari og at ingen hadde bruk for meg lengre. Jeg lurte lenge på hvorfor jeg bestandig skal være den som må gå, og hva det er for noe med meg som er så ille.
Slike tanker er veldig ødeleggende, jeg ønsker jo å bruke energien på hva jeg kan, ikke på alt som gikk galt.
Så nå gleder jeg meg til å vende nesa hjemover for godt og til 100 % drømmeliv.
