I dag har jeg hatt møte/veiledning med hun som skal lede korseminaret vårt. Som ganske fersk dirigent har jeg masse lære, og har en stund stått i startgropa på dette med å begynne å variere koret med dynamikk, styrke, tempo og stemninger. Har lenge villet ha kursing på dette, men har ikke funnet noe.
Men denne helga tror jeg kanskje at jeg får min lærdom på dette, og dagen i dag har vært full av "åpenbaringer" og lærdom. Så jeg gruegleder meg til i morgen, spent på om jeg får til det jeg har lært i dag. Håper og tror det.
Mest av alt satte jeg pris på rosen jeg fikk av min veileder i dag, den trengte jeg virkelig. Nedturen i begynnelsen av uka fordi jeg ikke fikk forlenget kontrakten på Hamar er borte nå, jeg fikk ros for at jeg tar ting fort, og det er det beste jeg har hørt altså.
Jo da, jeg skal innrømme at jeg har fått til noe bra, jeg har gjort ting f eks i forhold til arrangering av sanger som jeg ikke har drømt om at jeg noensinne skulle klare, men som faktisk foreligger i noteform. For første gang nesten har jeg vært utholdende nok til å klare å fullføre, et stort steg for meg.
Kanskje det er på tide å gi seg selv et klapp på skulderen og si at jeg er stolt av meg?
