Fredag var vi oppe hos sønnen med et flyttelass igjen. Vi har jo så mye stående at vi kan utstyre både den ene og den andre med diverse. Litt hektisk ble det, for Kjærligheten skulle avløse i fjøset hos geitene på ettermiddagen. Men vi fikk lesset ut og satt fra oss det vi hadde med. Gardiner fikk han og og det blir jo straks litt koseligere. Men når mor vil innrede og gjøre det ennå koseligere, da stritter han, minimalist som han er.
Vi fikk jo kost oss på fredag kveld da med fredagstaco og øl, og vi spiste i stua. Hadde en hyggelig fredagsdate med andre ord.
Lørdag kunne vi ønske velkommen til korseminar, som er en slags forlenget øvelse, da da fikk vi sjansen til å øve på konsertprogrammet for neste lørdag. Og etterpå fikk jeg sjansen til å sitte med en eminent musiker og fikk innspill på arrangementer til melodier jeg har laget. Utrolig hva den jenta kan.
Søndag flatet vi ut på sofaen, dvs vi kom oss faktisk ut på årets første gåtur, og var ute en halvtimes tid. Det er nok når muskelsmertene slår til.
Her kommer noen bilder.
Bekken som avgrenser gamle Sollia kommune, egen kommune i 100 år, fram til 1964. Hva framtiden bringer, vet vi ikke.
Snøen smelter sakte men sikkert, og åpenbarer budet om vår. Avdekker naturens kunstverk.
Gamle redskaper har hatt sine glansdager.
Ikke langt unna oss renner Atnaelva. Det finnes mange bruer, Tangbrua fra 20-30 tallet er en av dem.
Isroser - og glitrende smykker.
Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.
