I dag duger ikke formen til særlig annet enn å sitte her og fordrive tiden ved PC'en. Smellen i går sitter godt i og det er ikke annet å gjøre enn å vente. Jeg har angstfølelsen i magen fremdeles, og i løpet av dagen har det variert fra å kunne spille spill, og glemme, til at den er som nå, at jeg er på gråten.
Jeg skulle inderlig ønske at jeg slapp dette, hadde håpet at jeg kunne jobbe litt hjemme. Men nå er jeg forsinket med minst 2-3 dager, helt unødvendig. Har prøvd å gjøre litt, tørket støv på badet, dusjet og ryddet litt klær. Men jeg ble så skjelven at jeg måtte sette meg igjen. Må ta det med ro.
Godt at Pus er her i armkroken, det er beroligende. Det gjør godt å skrive, lytte til musikk, ja alt som gir meg en god følelse......men det er ikke nok, rett og slett. Det roer meg ikke helt ned.