Her og nå...

Den tidlige vårvarmen gjorde at trær og blomster sprang ut og strakk seg mot lyset. Kanskje for tidlig, for nå er det vinter igjen, iallefall i området der jeg bor. Optimistiske tok de øyeblikket og åpnet seg mot solstrålene som slo mot dem.

Dette fikk meg til å tenke på oss mennesker. Lever vi i lykkelige her og nå-øyeblikk? Strekker vi oss opp mot lyset og hilser våren? Og takler vi når våte, gråhvite snøfiller skjuler den veien vi akkurat åpnet opp for?

Noen gjør nok det, og stråler uansett. Andre lar seg rive med av ergrelse over at våren forsvant igjen. Dette er av og til en vanskelig balansegang.

Klart alle har dårlige dager, men det hjelper ikke å bruke tid og krefter på negative tanker. Det tar fra oss energi. Jeg tror det er viktigere å bruke tiden på å fylle på krukka på slike dager, ta vare på seg selv og prøve å skape energi.

Er du en av dem som ergrer deg, eller snur du det negative til en positiv opplevelse?

Drømmer meg bort...

... og lengter til havet. Tenk å sitte her og se det uendelige, og høre bølgeskvulp i strandkanten.
Kanskje få med seg en solnedgang.

Hvitvin i glasset og skuldre som henger der de skal.....

Ja, da er himmelen nære....