Gjøre noe for meg

Etter et par dager hvor uka gikk skeis i forhold til planer, så er det godt å kunne gjøre noe for meg akkurat nå.

Jeg tente lys jeg, det er det så lenge siden jeg har gjort, og det føltes så riktig akkurat i kveld.
Jeg trenger å gjøre noe for meg, og være bevisst på det.

Jeg trenger å ta vare på den lille jenta, gi henne masse kjærlighet og omsorg, og vise at hun er verdt masse. Jeg vil gjerne gi henne en best mulig start på resten av livet, og vise henne at det er tillatt å ha kontakt med alle sine følelser.

Det er viktig for meg å rydde litt plass til det som er meg, og bruke energien innover isteden for å spre den utover på mange aktiviteter. Det er å flykte fra den lille jenta, hun trenger tilstedeværelse, hun.

Så uka hittil ble litt amputert i forhold til det jeg hadde tenkt, men men.....

En hard verden....og lenge siden sist

Hei igjen alle,

det går lang tid mellom hver gang jeg skriver nå.....vet ikke helt årsaken jeg, men det er mye annet som skjer i livet mitt for tiden.

Min høysensitivitet har slått rot og viser seg mere nå, i form av at den kommer mer fram i min bevissthet. Når noe skjer, som påvirker meg, spesielt i negativ retning, så varer dette flere dager.
Da sliter jeg med manglende nattesøvn og går konstant med klump i magen.

Nå får jeg heldigvis sagt fra om tingenes tilstand, og det er ansvaret jeg tar den første tiden. Jeg kan ikke pålegge noen å gjøre ting slik jeg vil, men da er selvfølgelig konsekvensen at det går lengre tid før jeg er meg selv igjen. Jeg prøver jo bare å fortelle hvordan situasjonen påvirker meg og hva som skal til for at den skal løse seg.

Tåke over et landskap
Sikten er ikke så god.
Likevel skimter jeg 
lyset - 
bakenfor det som tynger.
5.8.15 WenChe

Lavturbo

For mange dager i ro skaper hos meg en rastløshet som er nesten uoverkommelig. Det rare er at den ikke vises utenpå, og det er en ganske kinkig situasjon.Inni meg raser ting i turbofart, mens på utsiden er det totalt blottet for handling.

Da må man psyke seg opp og prøve å komme tilbake til livet på den normale siden. Hverdagslivet, og sparke seg selv bak. Dette er faktisk ganske vanskelig.....

Ikke lett å vite hva man skal gjøre med det heller.....

Kind of...

Må komme over på denne veien:

I naturen ruver fjellene....

"I naturen ruver fjellene. I hjemmet bagatellene." Eivind Berggrav.

Og bagatellene ruver så himmelhøyt, ja høyere enn Mount Everest. Himalaya så uoverstigelige de virker.

Jeg flykter snart fra alt er jeg redd for, det er så utrolig kjipt å være der...i rotet....som jeg ikke orker å ta tak i......