Det våres

Gjemt under is og snø er den, men av og til titter det fram et annet landskap. Fuglekvitter og elvesus er i farta. Ingen knopper ennå (ikke det jeg kan se iallefall), men barflekkene har begynt å skinne gjennom, og langs veikanten trekker snøen seg stille tilbake.

I elva er det åpne sprekker i snøen og vannet klukker nedover i lette stryk.

Her kommer en stolpe til syne, og deler verden mellom sol og snø. en kamp som snøen taper.

Barflekkene kommer til syne mer og mer.......

....og veiene også, selv om det nok er mer snø og is enn bar bakke enda. Men Kong Vinter er  ikke  herre lenge  nå.

Jeg gleder meg stort til varmen strømmer gjennom kroppen, det er en herlig følelse å kunne finne fram lettere klær, nyte sola og slippe å balansere på glattisen. Så får jeg se hva framtiden bringer. 

Om en snau måned kan jeg nemlig igjen leve drømmelivet i dalen på heltid. Da er den lange pendlingen slutt og jeg er fri til å tenkte litt mer på helse og ta det litt med ro.

Klem fra

WenChe

Holdepunkt

Livets reise inneholder mange opp- og nedturer, og det er derfor viktig å ha noen holdepunkter, for at ikke det du tror på skal tapes helt av syne.

Holdepunkter er de små, positive stasjonene som alltid er der, de du kan klamre deg til når kanten av stupet nærmer seg faretuende.

Akkurat nå trenger jeg et slikt holdepunkt, jeg trenger noe positivt å klamre meg til når min dag blir ristet litt i grunnvollene.

Av og til lurer jeg på om en liten rød en med horn sitter og sender noen signaler som jeg egentlig ikke vil ha noen ganger funker det bare ikke, å ja da, jeg vet om deg, og egentlig er du ikke så veldig farlig.......har vært ute for verre ting tidligere.

Og så lenge jeg har et holdepunkt så er det ikke så veldig farlig......;-)