Med fare for å virke for optimistisk, og kanskje noen til og med synes at jeg ikke tenker på de som er syke eller er inne i en livskrise. Det er ikke meningen i det hele tatt. Jeg har virkelig medfølelse med dem som lider, og jeg har selv vært i en del situasjoner som har satt meg helt ut.
Nei, jeg tenker på dem som ser mørkt på det meste, som ikke tar i mot lyspunktene som tross alt dukker opp.
Det finnes gode øyeblikk, det finnes noe å drømme om, å se fram til. For de som ikke ser det selv, så er det kanskje muligheter for å være åpne for at noen andre kan hjelpe dem å se. Finne ut av. Hva fyller min krukke, slik at jeg har et reservoar av gode ting til glede og oppmuntring når tunge dager kommer, og noe å se fram til.
La morgendagens drømmer slippe til, la de svarte skyggene få litt lys på seg, da blir de mindre skumle og ekle, og de tar ikke så stor plass i vårt sinn.
Min glede i dag er at sønnen min kommer på besøk, og at jeg skal få lov til å gratulere han med 21 års dagen.
