Velkommen

Velkommen - og takk for at du stakk innom. Her rår det positive (og av og til det som er vanskelig). Jeg har tanker om så mye, men mest om alt som skaper glede i sjel og sinn, de optimistiske, lyse tankene, som mange ganger har reddet meg fra å gå under. Ikke tro at jeg bare har opplevd medgang, men jeg har snudd motgangen til lærdom. Det er på en måte den som har gjort meg til den jeg er. Ellers blir det vakre omgivelser, godord til familie og venner og alt som ellers forskjønner livet.

søndag 23. februar 2014

30 dagers prosjektet - delmål

Det er blitt så populært med noe som kalles 100-dagers prosjektet, som går ut på å ha en aktivitet hver dag i 100 dager. Dette synes jeg er en litt for lang periode, og jeg kjenner at jeg hadde nok mistet motivasjonen lenge før enden av dette.

Derfor har jeg laget meg et lite delmålsprosjekt, 30 dager med aktivitet annenhver dag og omlegging av kostholdet, hvor jeg første halvdel av måneden planlegger dette. Og gjennomfører siste halvdel.
Må ta en ting om gangen her og ikke gape for mye, da dette er ugjennomførbrart for mitt vedkommende.

Jeg skal starte i dag, men jeg kjenner at jeg må få stressreaksjonen etter i går helt ut av kroppen. Jeg skal rydde inn klærne på soverommet, og jeg skal flytte kontormateriellet opp fra stua. Klarer jeg mer enn det er det en bonus...ja, kanskje litt kontorarbeid da.




Syng i stille morgonstunder

En vakker salme her framført av Bukkene Bruse.

Bølger

I dag har til dels kraftige bølger slått inn over mine strender......

Jeg har hatt hodet mer under enn over vann, slik det vanligvis går når mine omgivelser ikke klarer å høre på advarsler om at jeg faller.

Og da faller jeg da selvfølgelig, og da er det bare å styre unna. Så dagen er tilbrakt for det meste i sengen, med magevondt og oppkast. Og selvfølgelig et hode som er innhyllet i en tåkedott.

Min vei til helbredelse er en ensom vei, og det er en kronglete vei, som det tar tid å finne fram på. Det tar tid før det lysner og jeg kan krabbe frem fra mørket.

Jeg lytter til musikk, jeg ser på vakre bilder, tekster som trøster og skriver også litt selv. Dette hører med på veien ut av natten, men jeg aner altså ikke når dagen begynner.