Det löser sej.....

Rart å tenke på hvor lite som egentlig skal til før alt snus og kroppen kjennes ut som en lettvekter i forhold til titanformen den har kjent de siste ukene.

Hjelp er kontaktet, og jeg har igjen begynt å ta tak i det som må til for å holde liv i familien.

En bunke med regninger så høy som en skyskraper er borte, og et trailerlass med bøker skal besiktiges og leveres. De er i hvert fall med ut av huset og er klar til å ende opp der de engang kom fra, et par måneder forsinket riktignok, men det er bedre sent enn aldri sies det.  Kanskje jeg får tid til å blogge litt igjen og?

Lenge siden sist...

...og det er kanskje på tide med en liten visitt her og si at jeg lever.

Sommeren har gått og den har gått fort. Det har skjedd en hel del siden sist, og noe kan jeg jo fortelle om her.

1. Jeg har fått meg ny jobb, endelig en fast jobb, som saksbehandler ved Koppang skole og barnehage. Endelig ferdig med NAV og endelig fast inntekt.

2. Vi har hatt litt sommerferie, en tur til Kiel i juni og en tur til Stockholm nå nylig har gjort godt.

3. Jeg var også på dirigentkurs på Toneheim på Hamar i juli, og det var fantastisk å komme dit å treffe gamle kjente og komme i kontakt med nye mennesker.

4. Vi har fått solgt leiligheten til bestefar, og et kapittel på mitt fødested er over. Jeg overrekker den nå på fredag, og da er vi ferdige med det.

5. Sønnen har flyttet og er på vei til å komme seg noen steg videre i livet.

6. Stesønnen har kommet tilbake, og det er ikke så bra, men vi jobber på for å få han videre også.

Noe er veldig bra og noe er altså mindre bra, og sommeren har vært travel, så travel at jeg ikke har fått fullført prosjektene jeg hadde planlagt. Alt har gått med til disse sønnene, og det må jeg si at gjør meg litt frustrert akkurat nå. Men musikk leger alltid.......

Fred

I heimen hadde vi en liten disputt på lørdag. Ting som hadde vokst for lenge, måtte ut, og som en geysir for det opp i lufta.

Jeg er en fredselskende person, og konfliktsky som bare det. Jeg mener alt kan løses med samtale, og kanskje en tur ut i naturen for å rense tankene og roe seg ned. Så jeg forsvinner rett og slett fra stedet.

Kanskje har det noe med min fortid å gjøre, for jeg mange ganger ble trengt inn i et hjørne, og var nødt for å svelge atskillige kameler for å i det hele tatt være noenlunde oppegående den dagen.

Jeg diskuterte dette med en venninne og her om dagen og hun kunne fortelle at hun er like konfliktsky som meg, og reagerer på samme måte. Iallefall en trøst!

Jeg har altså tenkt på dette med fred, og jeg kommer nok alltid til å være en fredselskende person, som heretter skal bli bevisst på at jeg bringer fred med meg der jeg ferdes. Kanskje var det gaven i det hele, å lære å sette pris på denne egenskapen, og ikke lenger se ned på seg selv for at en er slik skapt.

Arme, syndige menneske

Jeg gjorde nettopp noe som lettet humøret mange hakk, en kjapp handlerunde på nett kan være utrolig givende.

Hva har jeg gjort, uæææææhhhhh, det føles skremmende og deilig på samme tid.

Smelt, elsk, smask, dette har jeg hatt lyst til kjempelenge.....eller rettere sagt, jeg har hatt lyst på kjempelenge.

Akkurat nå svever jeg, følelsen er helt nydelig, skikkelig lykkefølelse.....fælt å si det, men det er faktisk slik.

Mål for mai og juni

Å finne gleden i å overvinne hindringer - et viktig tema for meg i dag.

Jeg har altfor lenge vært et offer for egen tilbakeholdenhet, og det er nå viktig for meg å få startet med målsetingsarbeid. Jeg starter litt forsiktig med å sette mål for resten av mai og juni. Jeg skal ikke offentliggjøre dem her nå, men jeg skal etterhvert skrive litt om hvordan det har gått, og hva jeg følte når jeg overvant frykten.

Jeg tror det er en viktig lærdom for meg nå framover, jeg har nemlig ikke vært kjent for å være en stayer, men det føles som om jeg skal klare det nå. Jeg får støtte på en de områder, noe klarer jeg selv fordi jeg allerede har et system og siste rest må jeg bare sette i gang med. Sånn er det, for jeg vet det blir så mye bedre etterpå. Mere system, rutiner og bedre ryddighet skaper mindre kaos i hodet.

Jeg gleder meg til å føle gleden over at ting går i boks.

God torsdag alle fine.

Klemmer fra WenChe

Gjenfødelse

Definisjonen på gjenfødelse er ifølge Wikipedia denne: "Gjenfødelse eller gjenfødsel er et religiøst begrep som brukes på tre forskjellige måter: a) om en sjel som etter døden fødes inn i verden igjen (reinkarnasjon) b) om en religiøs frelseshandling og c) en åndelig innvielse."

Er det mulig å tenke på gjenfødelse på en litt annen måte enn den tradisjonelle? Jeg mener ja. Av og til trenger man forvandling i sitt eget liv. Av og til er det viktig og riktig å ta avgjørelser som innebærer store forandringer.



Noen ganger trenger man å komme seg bort fra ting i livet som skader, nedvurderer eller hindrer en i å leve et liv som deltaker og ikke tilskuer.

Å virkelig komme tilbake i full skrud etter en lang vinter er kjempeviktig, det er å reise seg og gå videre, se framover. Som bladene på trærne hver vår vokser fram. Å se lyset, komme fram i det, vokse i det.



Jeg har levd i et liv som til slutt førte til total utbrenthet. Å kunne ta en avgjørelse om å begynne på nytt et annet sted var det mest befriende jeg har gjort noen gang, en fantastisk god følelse i kroppen.

Det har selvfølgelig vært både oppturer og dype daler, men jeg tok avgjørelsen, og har jobbet meg gjennom det.

Så er jeg her da, langt unna byens stress, og med et liv som gjør meg mindre urolig.
Jeg er gjenfødt på en måte, kan man si.

Tør du ta steget?

Søndagsklem fra Wenche

Jeg - en leder?

If your actions inspire others to dream more, learn more, do more and become more, you are a leader.



Jeg ønsker meg så inderlig at dette vil være det som er ment for meg, det hadde vært så veldig hyggelig å kunne fortsette som dirigent og få utvikle den musikaliteten videre. Det går jo sakte, men sikkert framover og det er veldig inspirerende for meg.

Stjernemennesker

“Det er med menneskene som med stjernene: Der finnes selvlysende legemer som gir kraft og sol til andre.”
Bjørnstjerne Bjørnson



Kom over dette sitatet på nettet i dag, og synes det var så fint.

Det finnes mennesker som er gode tvers igjennom og som sprer dette videre til dem rundt seg. La oss se alle mennesker som stjernesoler og få dem til å vise seg på sitt beste. Da kan de også få andre til å skinne.

En fin tanke, som vi aldri skal gi slipp på, det er utrolig viktig å holde fast ved dette.

Stjernesolklemmer fra

WenChe

Å vinne eller feile

Vil det å komme i mål bare gi to resultater? De fleste vil kanskje mene det, kanskje lykkes du, eller så går alt rett vest.

Men noen mennesker feiler og reiser seg igjen, feiler på nytt og går videre.

Jeg tror jeg aldri har gitt opp håpet om å leve videre, komme meg opp, sjøl når alt har vært på sitt svarteste. Det er ikke noe alternativ å legge seg ned og se mørkt på alt. Nei, det er alltid lys i sikte, det tar bare tar litt lengre tid å komme seg dit.

Den enes død den andres brød

Noen har en tendens til å vise sitt egentlige jeg når de jordiske etterlatenskaper skal fordeles. Jeg har mange ganger sett nære søsken bli uvenner når det gjelder.

Nå skulle en ikke tro det var så mye å slåss om, i og med at man ikke får med seg det materielle når man farer hinsides. Men klart, gjenstander med affeksjonsverdi kan kanskje utløse vonde følelser om man føler seg urettferdig behandlet.

Jeg kan på en måte skjønne når rettmessige arvinger løper i tottene på hverandre i kampens hete. Der er jo alle likestilte når det gjelder tilgangen til verdiene. Verre blir det når utenforstående tror de har et langt sugerør inn i honningkrukka, og kommer med antydninger om dette og hint.

Nåvel, selv om det materielle arvegodset er godt til stede, så er det neimen ikke sikkert at den eller de som forvalter dette har ringeste peiling på hva arvelateren har å si om saken. Nettopp fordi det aldri har vært snakket om. Skal man da bare godta krav som stilles? Jeg mener nei, det må være arvingen(e)s mening alene som teller i denne sammenhengen.

Selv er jeg i den situasjonen at jeg er eneste arving til det jeg nå skal forvalte. Og tanken på framtida til mine barn teller nok langt mer enn det som eventuelle utenforstående stiller krav om. 

Vel, konklusjonen blir altså at jeg ikke er veldig lydhør overfor utsagn som: "Husk at jeg eier noe og da...", eier hva da? Jeg har ikke den ringeste anelse om hva som menes her, ingen har noensinne fortalt meg noe om hva som er hva (med mindre jeg nå får vibrasjoner fra det hinsidige), og jeg synes ikke jeg kan imøtekomme påstander tatt fra luften. Så det så.....

Forkjemperne

Ære være dem som gjennom tidene har kjempet fram kvinners rettigheter. Noen har stått på før oss, uten den kampen hadde vi vel fremdeles vært hjemmeværende.

Likestilling

Jammen verdt å ta opp kampen slik at jenter og gutter blir likestilte igjen. Dette brevet sier vel alt.