Nå skulle en ikke tro det var så mye å slåss om, i og med at man ikke får med seg det materielle når man farer hinsides. Men klart, gjenstander med affeksjonsverdi kan kanskje utløse vonde følelser om man føler seg urettferdig behandlet.
Jeg kan på en måte skjønne når rettmessige arvinger løper i tottene på hverandre i kampens hete. Der er jo alle likestilte når det gjelder tilgangen til verdiene. Verre blir det når utenforstående tror de har et langt sugerør inn i honningkrukka, og kommer med antydninger om dette og hint.
Nåvel, selv om det materielle arvegodset er godt til stede, så er det neimen ikke sikkert at den eller de som forvalter dette har ringeste peiling på hva arvelateren har å si om saken. Nettopp fordi det aldri har vært snakket om. Skal man da bare godta krav som stilles? Jeg mener nei, det må være arvingen(e)s mening alene som teller i denne sammenhengen.
Selv er jeg i den situasjonen at jeg er eneste arving til det jeg nå skal forvalte. Og tanken på framtida til mine barn teller nok langt mer enn det som eventuelle utenforstående stiller krav om.
Vel, konklusjonen blir altså at jeg ikke er veldig lydhør overfor utsagn som: "Husk at jeg eier noe og da...", eier hva da? Jeg har ikke den ringeste anelse om hva som menes her, ingen har noensinne fortalt meg noe om hva som er hva (med mindre jeg nå får vibrasjoner fra det hinsidige), og jeg synes ikke jeg kan imøtekomme påstander tatt fra luften. Så det så.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar