Gode venner er gull verdt

Jeg vil framsnakke mine gode venner i dag. Det er så gull verdt å ha gode vennskap. Flott med familie også, men venner gir livet en ekstra dimensjon, fordi vi ofte har felles interesser, spesielt god kjemi og kjenner hverandre på en litt annen måte.

Jeg har kjent mange av mine gode venner hele livet, mens andre har jeg blitt kjent med gjennom ulike anledninger.

Vi møtes ikke så ofte, men prøver å få til ulike anledninger en eller noen ganger i året. Nå må vi snart få bedt noen opp til oss, men vi har hatt litt små muligheter til dette så langt.

Nå håper jeg å få til dette litt bedre. Vi kan f eks ha en innflytningsfest, et par år på etterskudd, men pytt pytt.

Mange jern i ilden

Mandag startet med øvelse i Corvus Corax, og diskusjon rundt reportoar.
Vi sang oss gjennom 4 sanger:

Bruremarsj fra Østerdalen er en av korets faste sanger. 


Litle fuglen skal brukes i kirkesammenheng. Videre sang vi Dolina, Nu grønskar det og Vila vid denna källa, som er tatt fra konserten "Vårvandring" som vi hadde våren 2014.



Onsdag var det øvelse i Mikaelskoret, og der har vi begynt å se på reportoar til Nederlandsturen. Vi prøvde oss på nederlandsk, Mein Opa. Videre sang vi
Can't Help Falling in Love, Århus Tappenstreg (som jeg sang i et annet kor for ørten år siden, men moro når melodien på stemmen min kom tilbake)

Når det gjelder andre prosjekter er ikke de igangsatt enda, men jeg prøver å komme i gang fra neste uke.
Ny diktbok får arbeidstittel "Villspor i kjent landskap", og jeg håper å kunne ta egne bilder til denne.

Prosjektet "Frå trass tel trøst" er et sangprosjekt med en kollega, og handler om - ikke uventet - kjærligheten.

Så kunne jeg tenkt meg å framføre bestefars og egne tekster/melodier i ord og toner på et arrangement der han brukte å ferdes. Eldreklubben, historielaget eller noe sånt. "Strake veien" er kanskje noe å jobbe videre med her.

Søndag våknet vi til minus 15 og knallfin sol, men jeg syntes det var litt for kaldt til uteliv. Men svigerinnen lokket med minus 3 oppe i bygda og da lot jeg meg overtale til en sparktur i finværet, og jeg kunne faktisk kjenne at sola varmet litt. Gjett om jeg fikk vårfornemmelser da! 6 km er slettes ikke verst. Litt stolt av meg selv for jeg er ikke så flink til å benytte meg av gleden over frisk luft.

Fikk dessverre ikke tatt noen bilder fra turen, men et lite visdomsord på tampen her får dere istedenfor.