Jeg har brydd meg om mange mennesker i mitt liv, og mange av dem vet jeg bryr seg om meg.
Men så har du dem da som tilsynelatende går helt opp i en, for så å feige ut når de finner det for godt. uten å si noe om hva som plager dem, uten vilje til å jobbe for et forhold eller en relasjon, og hvor man havner i en situasjon hvor man plutselig står der alene.
Men takke meg til, det har vært mitt livs beste øyeblikk......for de som bryr seg har jeg jo ennå i livet mitt.
Takk og lov.
