Jeg må si jeg allerede har nådd mål som jeg overhodet ikke hadde trodd jeg skulle klare. De lå til og med så langt inne i hukommelsen at jeg ikke kom på at de var der en gang.
Det er ikke sånne store, flotte ting som å sykle Birken eller lignende, men det er de små stegene framover som er det jeg ønsker akkurat nå.
Bl a har jeg hatt nesa under vann uten å holde meg for nesa, det er faktisk ganske viktig når jeg skal svømme, slik at nakken min ikke overbelastes.
Jeg har klatret/gått ned en bratt skråning, riktignok gikk det megasakte, men jeg kom ned, og hadde ikke tanke for at jeg hadde høydeskrekk en gang. Opp kom jeg også, med mange pustepauser, men det gikk, og når jeg kom på flatmark var jeg ikke andpusten heller.
Og det blir mange flere slike muligheter tror jeg.
