Jeg er en fredselskende person, og konfliktsky som bare det. Jeg mener alt kan løses med samtale, og kanskje en tur ut i naturen for å rense tankene og roe seg ned. Så jeg forsvinner rett og slett fra stedet.
Kanskje har det noe med min fortid å gjøre, for jeg mange ganger ble trengt inn i et hjørne, og var nødt for å svelge atskillige kameler for å i det hele tatt være noenlunde oppegående den dagen.
Jeg diskuterte dette med en venninne og her om dagen og hun kunne fortelle at hun er like konfliktsky som meg, og reagerer på samme måte. Iallefall en trøst!
Jeg har altså tenkt på dette med fred, og jeg kommer nok alltid til å være en fredselskende person, som heretter skal bli bevisst på at jeg bringer fred med meg der jeg ferdes. Kanskje var det gaven i det hele, å lære å sette pris på denne egenskapen, og ikke lenger se ned på seg selv for at en er slik skapt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar