Å gå den gode veien

Min morfar brukte mye av tiden sin på å snakke om at han hadde "gått den gode veien", når han skulle se tilbake på livet sitt. Han var en klok mann, min morfar, han rakk å bli 100 før han havnet på sykehuset og sa farvel til dette livet 3 uker etterpå.

Den gode veien ja, hva er nå det? Det kan jo defineres forskjellig fra person til person. For morfar var det å gjøre gode ting mot sin neste. Den som blir sint, har tapt, kunne han finne på å si. En fredens mann som aldri sa et vondt ord om noen.

For meg er den gode veien en ukuelig optimisme med tro på at det er mulig å spre lys i andre menneskers liv. Spesielt de mørke krokene har godt av å bli belyst av og til. Men der min morfar på en måte vendte det andre kinnet til, blir jeg eitrende sinna over urettferdighet, firkantethet og elendig tankegang. Som den kenyanske moren som ble stilt overfor valget mellom å ta med datteren til slummen i hjemlandet, eller dra fra barnet sitt og overlate henne til barnevernet. Barnevernet gnir seg vel i hendene, enda et barn de kan sette bort til fosterforeldre som skor seg på ordningen.
Mulig jeg har tapt, men kanskje har jeg også vunnet fordi det nytter å kjempe mot!

Måtte få skrevet det av meg.

Fredagshissigklemmer fra Wenche

Murmeldyr

Denne uka har jeg sovet noe vanvittig mye. Har lagt meg når jeg kom hjem fra jobb kl 16, sovet til kl 18, og sovnet igjen ca 21, og sovet hele natta fram til ca kl 6.

Jeg har sånne søvnperioder, tror det rett og slett er for å ta igjen alle de nettene jeg ikke sover. En gang må jo kroppen hvile.

Nåja, nå er jeg iallefall i gang igjen, og hadde en travel dag i går med planleggingsdag og korøvelse i tillegg til jobb. Da gikk det i ett fra kl 7 til kl 23.

I dag var jeg igjen tidlig på'n og i kveld må jeg ta kontorarbeid og planlegge helgen.

Vi skal se på oppvaskmaskin og seng, samt at vi skal få en verdivurdering av et trekkspill vi har arvet. Vi skal også se på en bil, og så kommer det som er mest gøy, jeg skal prøve å lære å spille langeleik. Og gleder meg til å treffe igjen kjente fra kvedarseminaret i februar. Er så hyggelige folk når en er ute på slike opplegg.

Får se da om jeg får liv i dette instrumentet. 

Vi gleder oss. En helg i nytelse og glede.

Torsdagsklemmer fra

Wenche

Her og nå...

Den tidlige vårvarmen gjorde at trær og blomster sprang ut og strakk seg mot lyset. Kanskje for tidlig, for nå er det vinter igjen, iallefall i området der jeg bor. Optimistiske tok de øyeblikket og åpnet seg mot solstrålene som slo mot dem.

Dette fikk meg til å tenke på oss mennesker. Lever vi i lykkelige her og nå-øyeblikk? Strekker vi oss opp mot lyset og hilser våren? Og takler vi når våte, gråhvite snøfiller skjuler den veien vi akkurat åpnet opp for?

Noen gjør nok det, og stråler uansett. Andre lar seg rive med av ergrelse over at våren forsvant igjen. Dette er av og til en vanskelig balansegang.

Klart alle har dårlige dager, men det hjelper ikke å bruke tid og krefter på negative tanker. Det tar fra oss energi. Jeg tror det er viktigere å bruke tiden på å fylle på krukka på slike dager, ta vare på seg selv og prøve å skape energi.

Er du en av dem som ergrer deg, eller snur du det negative til en positiv opplevelse?

Drømmer meg bort...

... og lengter til havet. Tenk å sitte her og se det uendelige, og høre bølgeskvulp i strandkanten.
Kanskje få med seg en solnedgang.

Hvitvin i glasset og skuldre som henger der de skal.....

Ja, da er himmelen nære....

Nattens dronning......

....visst er hun vakker, når hun først blomstrer.

Det kan ta tid, kanskje år.......

Og du venter på det vakre, men det varer bare noen timer,

så er hun forgangen.

Men vakker er hun, den skjønne...

Foto ©:  Rolv Hjelmstad

Inspirator og motivator

Ja, jeg har forstått at det er det jeg må være for å få andre med meg. Dette kom til meg akkurat nå.

Samtidig må jeg være helt meg selv, og vise hvem jeg er og hva jeg står for. Være i kontakt med meg selv fra innerst til ytterst.

Jeg stiller meg i lyset, her trenger jeg også kontakten med universet, og jeg ber nå mine hjelpere om å guide meg gjennom. Jeg er dypt takknemlig for det svaret som jeg nå har fått.

Jeg trenger hjelp til å sette av tid, og jeg trenger å være såpass inne i en sak at jeg får gjennomført.
Kanskje er meditasjon en vesentlig viktig del for å få svarene inn i kroppen, og få konsentrasjon og fokus på det viktige.



Da jeg skulle ha et bilde til det jeg hadde skrevet, så kom dette opp med en gang. Stikkordet var "oppklaret", og bildet dukket opp på nettstedet galactic.no. Jeg ser lyset fra Universet, gardinene blir dratt til side og det vakre landskapet åpenbarer seg. De blålilla fargetonene i bildet forteller meg om følelser som jeg må være forankret i om jeg skal være motivator. Balanse er veldig viktig, mellom lys og mørke, gråt og latter og følelser og jording. Vakre omgivelser er for meg et must. Formidlingen går gjennom ord, musikk og snart også bilder (foto og maleri). Jeg håper også at jeg skal kunne snakke bedre med mennesker og gi dem den oppmerksomheten jeg nå holder litt tilbake.

Da satser jeg på at svarene kommer til meg, slik at jeg kan bli ledet fram dit jeg skal.

I takknemlighet.

Wenche

Gjenfødelse

Definisjonen på gjenfødelse er ifølge Wikipedia denne: "Gjenfødelse eller gjenfødsel er et religiøst begrep som brukes på tre forskjellige måter: a) om en sjel som etter døden fødes inn i verden igjen (reinkarnasjon) b) om en religiøs frelseshandling og c) en åndelig innvielse."

Er det mulig å tenke på gjenfødelse på en litt annen måte enn den tradisjonelle? Jeg mener ja. Av og til trenger man forvandling i sitt eget liv. Av og til er det viktig og riktig å ta avgjørelser som innebærer store forandringer.



Noen ganger trenger man å komme seg bort fra ting i livet som skader, nedvurderer eller hindrer en i å leve et liv som deltaker og ikke tilskuer.

Å virkelig komme tilbake i full skrud etter en lang vinter er kjempeviktig, det er å reise seg og gå videre, se framover. Som bladene på trærne hver vår vokser fram. Å se lyset, komme fram i det, vokse i det.



Jeg har levd i et liv som til slutt førte til total utbrenthet. Å kunne ta en avgjørelse om å begynne på nytt et annet sted var det mest befriende jeg har gjort noen gang, en fantastisk god følelse i kroppen.

Det har selvfølgelig vært både oppturer og dype daler, men jeg tok avgjørelsen, og har jobbet meg gjennom det.

Så er jeg her da, langt unna byens stress, og med et liv som gjør meg mindre urolig.
Jeg er gjenfødt på en måte, kan man si.

Tør du ta steget?

Søndagsklem fra Wenche