Prosjekt opprydning startet

Hei alle sammen og velkommen til en ny dag.

Kjempefornøyd med meg selv i dag, i og med at vi nå har startet prosjekt opprydning og jeg sto 2 timer på hodet i kommoder og skap på soverommet vårt.

Flytteesker ble kjøpt inn før helga, slik at det er lett å sortere det som skal ut av rommet og inn på andre rom, eller som skal pakkes bort så lenge.

Det er ikke gjort i en håndvending å rydde et rom som bugner av "clutter", så jeg må gå på flere ganger, og planen er å stå på 1-2 timer hver dag de dagene jeg ikke har andre ting.

I kveld er jeg på korøvelse, men i morgen kveld er det på igjen med fortsettelsen.

Bilder får dere ikke enda, men når rommet er ferdig så blir det litt snikbilder av en del detaljer.

Jeg må skryte av mannen og stesønnen og da, som stod på med sine ting like lenge som meg. Blir gjort litt da altså. Mannen drev på kjøkkenet og ordnet med et av hjørnene, mens stesønnen ryddet sitt midlertidige soverom slik at vi kan ha flere gjester der til jul.

Håpet er at vi skal ha kommet godt i gang inne til jul, og fått laget litt plass til å pakke ut flere esker som holder på å sprenge veggene i kjeller og på loft.

Fra dette:


Til dette:

Entusiasme

Det er viktig å brenne for noe.

Jeg tenker overhodet ikke på det å brenne ut, være utbrent. Jeg har også vært der, men det jeg snakker om nå er å ha noe som fyller på krukka. Den ryggsekken vi bærer med oss, inneholder både gode og mer utfordrende ting, og vi må ikke bære så tungt at vi kneler. Men å ha noe som interesserer og som gjør oss glade og stolte over at vi får det til, ja det er viktig for vår velvære.

Hva gjør du for å trives med din hverdag, og skape tid og rom for deg selv?

Å leve uten press

De siste 10-12 årene har jeg levd med noe som har forårsaket mye tunge tanker og smerte. Jeg har klart å skyve det bort i perioder, men det har nok ligget der hele tiden. Når dette er borte, slipper kroppen taket og jeg kjenner en enorm lettelse og glede over at det hele er over. Og kroppen faller til ro på en måte det er lenge siden jeg har kjent.

Hva dette er vil jeg ikke komme nærmere inn på, men det er iallefall noe det er godt å ha fått bort. Det å kunne se framover med løftet hode, er utrolig deilig, og det gir mestring.

Da er det plass for nye muligheter.

Kjøkkenbenkeplateeiere

Da er endelig kjøkkenbenkeplatene i våre hender. Min kjære var her og lastet dem opp på en henger i dag, og i skrivende stund er de sikkert trygt plassert hjemme.

Gjett om jeg gleder meg til å få kjøkkenet ferdig, vet ikke helt ennå hvordan det blir, men i løpet av kommende helg skal det legges en plan for hva som må gjøres, og så er det greit å vite når det skal gjøres.

Jeg har vært på Pinterest og lest andre blogger for å få inspirasjon, men jeg vet ikke om jeg skal bruke noe av dette ennå, blir helt sikkert en miks som munner ut i egen stil.

Veien videre er klarere nå...

Stand by og tut og kjør

Hei alle fine.

det har stått stille lenge hjemme hos oss. Grunnen: jo, snart et halvt år med venting på nye benkeplater til kjøkkenet. Det har vært mange unnskyldninger og bortforklaringer underveis, men da jeg tok tak i produsenten, ble det fart i sakene, også fra leverandørens side.

Så neste uke kan vi faktisk titulere oss som nye kjøkkenbenkplateeiere.

Da kommer endelig kjøkkenet helt på plass og vi kan male og snekre resten av de planlagte skapene. (Min kjære fyller inn og tilpasser der det mangler litt). Det kommer bilder når kjøkkenet er helt ferdig.

Neste prosjekt blir å gjøre om spisskammerset til gang og sette opp ny skyvedørsgarderobe. Og male ferdig og findille og sånt.

Vi skal også gjøre noe småtteri i kjelleren, flislegge litt og innrede en foreløpig vaskekjeller og et oppbevaringsrom, samt ordne med strøm osv.

Det store håpet nå er å kanskje få til et påbygg i løpet av et par års tid, dere vet, vi blir jo ikke yngre med årene og da er det jo fint å ha soverom, bad og vaskerom i 1. etasje. Og da blir det ny terrasse, nytt inngangsparti og en dør fra stua og ut. Og så får vi endret bruken av de gamle rommene i 2. etasje.

Da blir det vel nok å blogge om og ta bilder av. Gleder meg stort til å kunne ta tak i alt som hoper seg opp.

Vi utvikler oss

I går løsnet det, og noen vanskelige tonerekker fant endelig sin plass og kom vakre og rene ut av koristenes struper.

Vi jobber mye med formidling om dagen, og tørre å breie seg ut litt. Og vi eksperimenterer så smått med blanding av stemmer, å tørre å synge med en annen stemme ved siden av.

Så i går var jeg virkelig fornøyd. Så da skal snart kjære Prøysen fram i lyset for vår del dette året.



Til helga er det Kor Øst-samling på Skjerdingen, og det sammen med en fantastisk gjeng. Humoren sitter løst i den settingen. Under denne samlingen er det Koppang mannskor sin jubileumskonsert (hele 110 år!), og da skal vi opptre både som Mikaelskoret og som Kor Øst. Etterpå er det middag og så blir det vel å trekke seg tilbake til Skjerdingen og det sosiale som skjer der.

Og så er det enda et prosjekt på gang som jeg synes er artig. Pepperkakehjerter og andre julegodbiter er en førjulskonsert i en tømret musikkstue i Rendalen. Intimt og koselig.



Det står bl a om den:

Ei tømmerstue fra rundt 1650 er et kulturminne i seg sjøl. Men Musikkstua på Otnes er mye mer enn en gammel bygning. Her oser tømmerveggene av musikkhistorie, og det gamle langbordet har spor etter utallige kaffepauser.

Sommeren 1954 ble det arrangert orkesteret, hornmusikken og Otnes Vel et opptog som de kalte ”Rendalen i ord og toner”. Opptoget skulle finansiere oppsettingen av Musikkstua. Østlendingen forteller at det møtte opp 2500 mennesker fra hele Østerdalen til arrangementet. Hele opptoget omfattet 25 fantasifulle innslag som skulle vise et tverrsnitt av Rendalens liv og historie. Utkledde rendøler framstilte alt fra brudefølge til jegere og fiskere, ja, til og med et ”taterfølge” var med.

I november samme år Musikkstua tatt i bruk – musikklivet i Ytre Rendal var kommet i eget hus. Dirigenten for Ytre Rendal Orkester, Ivar Lutnæs, ble i forbindelse med innvielsen spurt hva hensikten med Musikkstua var? - Å føre Rendalens musikktradisjoner videre. Det er ei egen atmosfære i ei slik Østerdalsstue, og kaffepausen og praten omkring langbordet er minst like viktig for samholdet som selve spillingen!

Her er vår flotte plakat, laget av Liv Marit Farberg.

Og i 2015 blir det masse kor........Kor cruise til Kiel, korturer til Skottland og Nederland. Konserter. Og sist men ikke minst, Corvus Corax er 15 år, og det blir selvfølgelig markert behørlig. Med reportoar fra korets ulike prosjekter. 

Og på sommeren, om stipendpenger tikker inn på konto, er det klart for nytt dirigentkurs på Sommerkorskolen på Toneheim.

Det gledes. 2015 blir et gildt år!

Snakker mer enn jeg handler

Så er det på han igjen da......jeg må bare innrømme det......jeg har et stort problem med å fullføre prosjekter.

Alle gode intensjoner er til stede, jeg bestemmer meg, setter i gang, legger planer og holder på omtrent en 2 ukers tid......så er jeg tilbake til gamle vaner......utsetter ting, og bare går og ser på alt som burde vært gjort. Uten interesse, uten energi.

Hva er dette for noe? Jeg blir altså så irritert på meg selv, og så setter angsten. Og blir det gjort noe mer da? Neida, det gjør ikke det, heller mindre.

Store kleshauger på golvet på soverommet. Papirbunker så høye som bare det. Og der går jeg, ser på det..og snur ryggen til.

Har dere der ute noen gode ideer til hvordan jeg kan snu denne usunne trenden så er jeg dere evig takknemlig.