Den rette for meg

Jeg blir bare mer og mer klar over at mannen min er den rette for meg. Han representerer tryggheten for meg, grunnfjellet som alt står støtt på.

Oppholdet i Rauland og at vi er fra hverandre en hel måned, gir et godt savn, og gir meg perspektiv på tingenes tilstand.

Det er derfor jeg blir så sikker på forholdet, og kjærligheten som er så sterk.

Jeg takker hver dag for at han er til, og at jeg får oppleve dette.

Lørdagskveld

Selv om jeg skulle ønske jeg var hjemme innimellom, så har vi det veldig godt her også.

Nå er det lørdagskos med TV og PC som gjelder, og det er rolig og avslappende siden vi har trukket oss tilbake til den ene TV-stua som er her.

Dagen har gått med til en tur til Åmot som er kommunesenteret i Vinje kommune. Ble litt nye klær og smykker da, alt til den nette pris av 250 kr. Da går det an å handle.

Vi har hatt et fantastisk vær her i dag, og blir det slik i morgen blir det en fototur. Det er skikkelig HØST her på 750 m.o.h., klar luft, et vell av gylne farger, og blå, blå himmel. HERLIG.

Ønsker alle en finfin lørdagskveld og helg. Ta vare på deg og dine der du er.

Happy Birthday in Heaven, Mom

Du ville vært 77 år i morgen, kjære mamma. Du reiste imidlertid fra oss for 5 år siden.

To barnebarn mistet sitt ene faste holdepunkt, en far mistet sin eneste datter, og noen mistet sin kjæreste.

Det var ikke mer vi kunne gjøre, men du skal vite at alle vi tenker på deg hver eneste dag.

Så om vi kunne avtale tid, ville vi møtt deg der du er....

Elias Blix

Tenker du egentlig over hvor mange kjente sanger og salmer vi synger som er skrevet av Elias Blix?

Ikke jeg iallefall, men i kveld har jeg blitt klar over en god del av dem, gjennom en flott Elias Blix-kveld i Grunge kyrkje, et stykke sør for Edland i Vinje kommune.

Jeg satt på med en meget hyggelig Raulandsdame, og før vi kom til kirken hadde jeg blitt lokalkjent rundt Totak og ned mot Edland.

Sondre Bratland, kjent folkesanger, framførte vakre toner. Haukeli-Edland Musikkorps hadde laget morsomme versjoner av bl a No livnar det i lundar, og professor Anders Aschim holdt et veldig interessant foredrag om Elias Blix sitt liv, bakgrunnen for salmene og innholdet i dem.

Og mitt lokale reisefølge guidet meg deretter langs E134 fra grunge tilbake til Åmot og Rauland.

Og på kjøpet fikk jeg faktisk gode tips til hvor jeg kan se en vakker solnedgang eller ta bilder av utsikten over Totak...........

Så får vi se da om ikke det blir noen bilder å vise etterhvert.........

Prøysen har funnet veien til Rauland

I kveld har jeg hatt gleden av å delta på en kveld med viser og dikt her i Rauland. Hovedtema var Prøysen, men her var det også plass til andre forfattere. 

Det ble fortalt et sammendrag av Prøysens liv, og så ble det sunget en del sanger fra ulike tidspunkter i Prøysens karriere. 

Innimellom fortalte noen korte historier og leste dikt. Selv fikk jeg gleden av å framføre to dikt fra min kommende bok, samt synge et par sanger som passet til anledningen.

Slike kvelder er med på å fylle koppen min, bare nyte musikk og poesi, og bli kjent med hyggelige mennesker.

At en deltaker kommer fra min hjemkommune, og at vi har felles kjente gjør det jo bare enda bedre.

Tusen takk for en fantastisk flott kveld!

PS Også fikk jeg skyss hit på torsdag. Snakker om snille mennesker.

Oktober

Hei oktober, så fort du kom i år.

Det blir mere høst, nærmere vinter. Ennå kan vi nyte de deilige klare dagene, den kalde luften som gir oss ny energi.

Oktober blir faktisk mulighetenes måned, til mestring, til ettertanke og til en god relasjon til seg selv.
Da glemmer jeg litt at høsten er på hell og vinteren nærmer seg. Kanskje like greit, for jeg får jo ikke gjort noe med det.

Ønsker alle en flott oktober og husk at "Høsten er vårens mor."

Mestring

terskelen for å føle mestring er ganske lav her i Rauland.

Jeg må si jeg allerede har nådd mål som jeg overhodet ikke hadde trodd jeg skulle klare. De lå til og med så langt inne i hukommelsen at jeg ikke kom på at de var der en gang.

Det er ikke sånne store, flotte ting som å sykle Birken eller lignende, men det er de små stegene framover som er det jeg ønsker akkurat nå.

Bl a har jeg hatt nesa under vann uten å holde meg for nesa, det er faktisk ganske viktig når jeg skal svømme, slik at nakken min ikke overbelastes.

Jeg har klatret/gått ned en bratt skråning, riktignok gikk det megasakte, men jeg kom ned, og hadde ikke tanke for at jeg hadde høydeskrekk en gang. Opp kom jeg også, med mange pustepauser, men det gikk, og når jeg kom på flatmark var jeg ikke andpusten heller.

Og det blir mange flere slike muligheter tror jeg.