Savn

Nå kjenner jeg på kroppen at det skal bli godt å komme hjem til dalen min.

Jeg gleder meg til kunne gå tilbake til daglige rutiner, som inneholder det jeg har lært her om mat, bevegelse, svømming og gåturer. Om stressmestring, grensesetting og avslapning.

Jeg gleder meg til tid med min kjære, vår familie og våre venner.

Det skjer mye framover mot jul, og førstkommende helg er det korseminar som har som tema julereportoar.

Så er det litt bursdagsfeiring, og rakfisklag med venner. Koropptredener tetter seg til når det nærmer seg jul og det er så kjempekoselig.

Så verden der ute har fullt av anledninger å glede seg over. Men det aller viktigste er at jeg kan få legge inn anledninger til stille stunder med meg selv.

Ja, jeg savner.

TV-aksjonen 2013

Innsamlede midler i forbindelse med denne aksjonen, går til inntekt for demens, via Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Jeg synes dette er viktig, fordi min pappa døde av Alzheimer i 2001. Og noen sier det er arvelig, så jeg må jo innrømme at jeg tenker på dette, og prøver å leve her og nå.

Kanskje finner man årsaker og kan gi medisin?



Så jeg oppfordrer alle til å støtte dette viktige arbeidet.

Du går aldri alene.....

You'll never walk alone : Marius Roth Christensen

Nytt gammelt kjøkken

Vi har lenge vært på jakt etter et kjøkken som gis bort eller selges billig. Nå har vi fått tak i noe vi kan bruke som utgangspunkt. Jeg har alltid (les: etter at jeg ble interiørinteressert) hatt lyst på et kjøkken som er innredet i fransk landstil/shabby chic-stil. Så nå har tankene begynt å kretse rundt planløsning og innredning.

Her viser jeg noen bilder vi har fått av selger:

Kjøkkenet er et hvitt HTH-kjøkken, med mahogny benkeplate. Jeg tenker å male kjøkkenet og innredningen i samme farge, skifte håndtak og kanskje få inn noen gamle benker mv som blir fint om vi maler alt i samme farge (innbiller jeg meg da).

Og så er det selvfølgelig innredning og stil da, jeg har prøvd å sette opp et collage på hva jeg kunne tenkt meg.

Kjøkkenøy

Knagger,den øverst til venstre på nederste bildet ser finest ut i mine øyne.

Smådetaljene orker jeg ikke tenke på ennå.

Pausetid

Jeg har lært mye om her og nå, og jeg fant dette forslaget om ting å gjøre når man tar en pause fra jaget:

How to Practice the Pause

Take pictures. Beauty and awe is everywhere, but when we run through the day with tunnel vision, we miss it. I use my camera to capture beautiful ordinary moments everyday. My family teases me a bit about my obsession with the sky, but I can’t get over its magnificence. It’s so nice to pay tribute to something beautiful by taking the time to capture its image.

Drink Tea. Leo Babauta says, “I find that if I’m having trouble concentrating on one thing, pausing to brew some tea is a great way to regain that focus. I’ve gotten some of my best writing done with the aid of a cup or bowl of tea.” Use the ritual of drinking tea to practice the pause.

Stand up. If you sit at a desk, in your car or in front of a computer for most of the day. Stand up throughout the day. Give your eyes, back and brain a break. Take pause with a big stretch.

Respond thoughtfully. If you are used to multitasking and reacting to email, voicemail and other things all day, batch your decision-making. Spend an hour thoughtfully responding to email and then close your email and turn off your alerts. You don’t need to know when someone emails you or updates their Facebook page. Instead, check in when you are ready. Pause and respond a few times a day instead of reading and reacting all day long.

Lev dagen din

Fra nå skal jeg leve min dag som om det er den første dagen i mitt liv. Alt jeg kunne gjort, burde gjort, alt jeg drømte om, det har en mulighet til å komme inn i denne dagen.

Jeg sier ikke at jeg skal gape over alt, jeg sier heller ikke at jeg hører på stemmen som sier skulle og burde bestandig heller. Det er jeg som sitter i førersetet nå, jeg som bestemmer.

For det handler om å LEVE.

http://www.youtube.com/watch?feature=player_embedded&v=qO0teJCr8HE

Nye erfaringer

Da er en ny dag ferdig, det er nøyaktig en uke til vi skal hjem herfra.

Vi mestrer og lærer, og dette er kanskje det morsomste jeg har vært med med på: Kalligrafi.

Her er en liten sniktitt på et av bildene jeg har gjort ferdig.