Lenge siden sist...

...og det er kanskje på tide med en liten visitt her og si at jeg lever.

Sommeren har gått og den har gått fort. Det har skjedd en hel del siden sist, og noe kan jeg jo fortelle om her.

1. Jeg har fått meg ny jobb, endelig en fast jobb, som saksbehandler ved Koppang skole og barnehage. Endelig ferdig med NAV og endelig fast inntekt.

2. Vi har hatt litt sommerferie, en tur til Kiel i juni og en tur til Stockholm nå nylig har gjort godt.

3. Jeg var også på dirigentkurs på Toneheim på Hamar i juli, og det var fantastisk å komme dit å treffe gamle kjente og komme i kontakt med nye mennesker.

4. Vi har fått solgt leiligheten til bestefar, og et kapittel på mitt fødested er over. Jeg overrekker den nå på fredag, og da er vi ferdige med det.

5. Sønnen har flyttet og er på vei til å komme seg noen steg videre i livet.

6. Stesønnen har kommet tilbake, og det er ikke så bra, men vi jobber på for å få han videre også.

Noe er veldig bra og noe er altså mindre bra, og sommeren har vært travel, så travel at jeg ikke har fått fullført prosjektene jeg hadde planlagt. Alt har gått med til disse sønnene, og det må jeg si at gjør meg litt frustrert akkurat nå. Men musikk leger alltid.......

Lykkeprosjekt

Tenkt mye på dette

Undres meg på hva jeg får å se........

I går gikk turen over fjellet......i vårt tilfelle vil det si til Ringebu. Og vi, det var sønnen og jeg. Vi hadde oss en riktig fin tur, med innlagte fotostopp underveis i tillegg til ærender som vi måtte utføre.

Til seters....

Vi hadde en flott tur til seters for noen dager siden, og her kommer noen bilder:

Dette er bilder fra Øverdalssetra, som hører til Sollia Prestegard, der min svigerinne og hennes mann bor. Snart skal det fylles opp med geiter her, som skal til fjells....og det blir seterkafe, og om en stund seterdager. Eierne lever nemlig i det å gjøre seterkultur, matkultur og gamle tradisjoner tilgjengelig for publikum.

Ta dere en tur i sommer, verdt opplevelsen.

Første måling og veiing

Da er første måling og veiing unnagjort. Må si jeg var utrolig spent i dag, men det har gått riktig vei. 0,8 kg ned og mål redusert med 5,5 cm på ca 3 uker er et respektfullt stykke arbeid.

Så klapp til meg og alle dere andre som strever med vekta.

I går fikk jeg også et godt tips om å begynne å affirmere (forestille meg) at jeg er en tynn og sprek person. For det er nemlig slik at hjernen mer enn gjerne forteller kroppen at den bør veie like mye som hjernen er vant med at den gjør. Så hvis en person veier 100 kg så får hjernen kroppen til å gjøre som den sier i minst 3-5 år etter vektnedgang. Derfor går vi så fort opp i vekt. Så derfor starter jeg nå med å affirmere.....skal ikke lure meg nei!!

Været

Nydelig vær her....men jeg må se fra inne....jaja..