Dette er så gode intensjoner, og jeg prinsipielt så enig. Jeg har vokst opp i en tid da kvinner virkelig kjempet for å bli verdsatt, de brant sine BH'er på bål og slåss mot pornoindustrien, og ville ha fram sin verdi som menneske.
Jeg er fremdeles der, at jeg gjerne vil se på både kvinner og menn som mennesker, og jeg er fremdeles av den oppfatning at det ikke er store forskjellen på oss. Vi føler, ler, gråter og elsker på samme måte om vi får lov å være i balanse med oss selv og vise våre menneskelige sider. Er vi i likevekt har vi også respekt for andres integritet og vi nærmer oss når det er greit for det mennesket vi møter.
Problemet i dagens samfunn er at det fokuseres så mye på vellykkethet på alle, og da mener jeg ALLE områder at vi ofte blir opptatt av verdier som fremmer materialisme (for vellykkethet har jo en pris) og egoisme. Vi tar for oss av "livets goder" og glemmer kanskje våre mer sårbare sider. Og glemmer vi oss selv, er det fort gjort å ikke huske så mye om andre heller.
Jeg har et ambivalent forhold til det å vise seg fram, vil så gjerne at vi kan være stolte av den vi er, og like oss selv for det. Men må det legges ut på nett........der blir det liggende til evig tid, og det kan misbrukes. Og det finnes mennesker der ute som ikke takler å bli påvirket av nakenheten som finnes overalt, og som tror det er bare å ta for seg. Som ikke respekterer grenser.
Kanskje er det en annen kamp vi må kjempe, for fellesskap, likeverd, og respekt for andre mennesker. Kanskje vi må gå sammen istedenfor å kjempe kampen for mennesket? Og er det da så nøye å måtte vise seg fram overalt? Må man, holder det kanskje om kjæresten og vennekretsen kan beundre prestasjonen?
Jeg bare spør, og er fremdeles i tvil om hva jeg skal mene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar