Ensom i eget liv

I dag kjenner jeg litt på følelsen av å være ensom i eget liv. Det er som om avstanden til andre mennesker er altfor stor, sirkelen min videt seg ut og tomrommet på innsiden ser ut til å ese ut.

Inni der befinner jeg meg et sted, et sted hvor jeg ikke klarer å formidle det jeg ønsker, på en slik måte jeg ønsker det skal være.

Som kordirigent er dette svært viktig, men det er ikke alltid det er like lett. Jeg er jo ikke akkurat erfaren, og jeg synes jeg merker at dette gjenspeiler seg i koret, enkelte møter ikke, de sier ikke fra og kommer og går stort sett som de vil....og jeg sitter på utsiden og bare ser på.......og vi skal ha konsert på lørdag.

Nei, her må andre taktikker til.....dette må det snakkes om, er det meg eller dem, eller begge deler. Og en annen tilnærming. Hadde jeg bare kunnet mer......her er det kunnskap og erfaring som mangler, som igjen selvfølgelig skaper trygghet i meg.

Men dette er en side av det hele, dette gjelder egentlig hele mitt liv.......jeg har avstand til mennesker, og vet ikke om jeg ønsker det slik. Hva gjør jeg?