Hver dag er en ny gave

Med fare for å virke for optimistisk, og kanskje noen til og med synes at jeg ikke tenker på de som er syke eller er inne i en livskrise. Det er ikke meningen i det hele tatt. Jeg har virkelig medfølelse med dem som lider, og jeg har selv vært i en del situasjoner som har satt meg helt ut.

Nei, jeg tenker på dem som ser mørkt på det meste, som ikke tar i mot lyspunktene som tross alt dukker opp.

Det finnes gode øyeblikk, det finnes noe å drømme om, å se fram til. For de som ikke ser det selv, så er det kanskje muligheter for å være åpne for at noen andre kan hjelpe dem å se. Finne ut av. Hva fyller min krukke, slik at jeg har et reservoar av gode ting til glede og oppmuntring når tunge dager kommer, og noe å se fram til.

La morgendagens drømmer slippe til, la de svarte skyggene få litt lys på seg, da blir de mindre skumle og ekle, og de tar ikke så stor plass i vårt sinn.

Min glede i dag er at sønnen min kommer på besøk, og at jeg skal få lov til å gratulere han med 21 års dagen.

17.12.14

Dagen i dag består av jobb og musikk.

Jeg har overvært en fin konsert med kulturskoleelever i Mediateket på skolen i dag. Så mange flinke elever på mange ulike instrumenter....trommer, fele, gitar, piano og messing-/treblåsere. Utrolig bra.

Kvelden går med til korøvelse, hvor det øves til nyttårskonsert.

1. januar kl 19.30 i Øvre Rendalen kirke, hvor bl a en av mine favoritter "Panis Angelicus" står på programmet. 

Sent blir det i kveld, men så er det snart juleferie, med mange hyggelige anledninger til feiring.

Ha en fin onsdag alle sammen.

Normalt liv

Hva er normalt? Tja, det kan være opp til den enkelte å definere.
For meg betyr dette å være på vei inn i et godt liv med min mann, og huslån og bil og hverdagstrivialiteter. Og det er ren og skjær lykke for meg.

At jeg igjen skulle få muligheten til å kjenne på det dagligdagse, og de gleder og sorger som finnes der, er en veldig stor ting for meg.

Jeg gleder meg til å komme videre i livet, og kunne kjenne roen over å være to, slik vi skal være når barna er voksne.

Vi kan ha besøk, reise bort, innrede huset vårt, og dyrke de interesser som står oss nærmest.

Romantiske middager for to har vært helt fjernt, her har det vært voksne barn de siste 2-3 årene. Kjærligheten blir under slike kår ekstra hverdagslig, og det kan faktisk gå ut over et forhold.

Jeg gleder meg til 2015.

Tur til Kristiansand

Her kommer noen bilder fra Kristiansandsturen i helga



Har du hatt en fin helg? Hva har du gjort?

Bil til besvær

Hei alle sammen.

I dag skulle jeg kjøre selv til jobb, da jeg har pakket reisebagen og skal drage av sted til en av landets sørligste byer.

Hver gang jeg kom i en hump i veien, så hørte jeg en rar lyd i høyre bakhjul. Og den fortsatte...og fortsatte........

Vel parkert kikket jeg nærmere etter, og så at skjermen var nærmere hjulet enn på andre siden, og jente som jeg er, skriker jeg selvfølgelig på mannen i huset. Heldigvis skulle han ned hit i noen andre ærender i dag, og da er det selvfølgelig en reparasjon igjen. Flinke handymannen min sier at han klarer dette selv og skal prøve å få tak i billige deler på nettet.

Jeg skal bare kjøre den ned til togstasjonen og så bare forlater jeg alt jeg......

Men litt meh.......eller hva?

Hva får jeg positiv energi av?

I dag tenkte jeg å snakke om positiv energi.

Påfyllet i min krukke kommer helt klart fra skapende og kunstnerisk virksomhet. Musikk, poesi, maling og foto er det som først og fremst dukker opp i hodet. Men også andre kreative sysler som å skape noe nytt av gammelt, interiør og vakre omgivelser gir meg mye. Og i "nedgangstider" er det ekstra viktig å ha et lite lager av noe som kan brukes for å finne tilbake til lyset.

Uansett så er det viktig at hver enkelt finner det som er viktig for seg. Uansett hva du gjør, så følg det som gir deg lys og krefter. Alle har vi en ryggsekk, som alltid vil fylles i motgang. Så pass på at du selv tar ansvar for å putte oppi noe som gir deg nye krefter også. Da må noe av det negative ut, fordi ryggsekken har begrenset plass.

Kjære vakre menneske, det er så utrolig viktig å gjøre dette for deg. Sett av en liten stund hver dag til å finne noe som er bra.

Hva gir deg positiv energi?

Prosjekt opprydning startet

Hei alle sammen og velkommen til en ny dag.

Kjempefornøyd med meg selv i dag, i og med at vi nå har startet prosjekt opprydning og jeg sto 2 timer på hodet i kommoder og skap på soverommet vårt.

Flytteesker ble kjøpt inn før helga, slik at det er lett å sortere det som skal ut av rommet og inn på andre rom, eller som skal pakkes bort så lenge.

Det er ikke gjort i en håndvending å rydde et rom som bugner av "clutter", så jeg må gå på flere ganger, og planen er å stå på 1-2 timer hver dag de dagene jeg ikke har andre ting.

I kveld er jeg på korøvelse, men i morgen kveld er det på igjen med fortsettelsen.

Bilder får dere ikke enda, men når rommet er ferdig så blir det litt snikbilder av en del detaljer.

Jeg må skryte av mannen og stesønnen og da, som stod på med sine ting like lenge som meg. Blir gjort litt da altså. Mannen drev på kjøkkenet og ordnet med et av hjørnene, mens stesønnen ryddet sitt midlertidige soverom slik at vi kan ha flere gjester der til jul.

Håpet er at vi skal ha kommet godt i gang inne til jul, og fått laget litt plass til å pakke ut flere esker som holder på å sprenge veggene i kjeller og på loft.

Fra dette:


Til dette:

Entusiasme

Det er viktig å brenne for noe.

Jeg tenker overhodet ikke på det å brenne ut, være utbrent. Jeg har også vært der, men det jeg snakker om nå er å ha noe som fyller på krukka. Den ryggsekken vi bærer med oss, inneholder både gode og mer utfordrende ting, og vi må ikke bære så tungt at vi kneler. Men å ha noe som interesserer og som gjør oss glade og stolte over at vi får det til, ja det er viktig for vår velvære.

Hva gjør du for å trives med din hverdag, og skape tid og rom for deg selv?

Å leve uten press

De siste 10-12 årene har jeg levd med noe som har forårsaket mye tunge tanker og smerte. Jeg har klart å skyve det bort i perioder, men det har nok ligget der hele tiden. Når dette er borte, slipper kroppen taket og jeg kjenner en enorm lettelse og glede over at det hele er over. Og kroppen faller til ro på en måte det er lenge siden jeg har kjent.

Hva dette er vil jeg ikke komme nærmere inn på, men det er iallefall noe det er godt å ha fått bort. Det å kunne se framover med løftet hode, er utrolig deilig, og det gir mestring.

Da er det plass for nye muligheter.

Kjøkkenbenkeplateeiere

Da er endelig kjøkkenbenkeplatene i våre hender. Min kjære var her og lastet dem opp på en henger i dag, og i skrivende stund er de sikkert trygt plassert hjemme.

Gjett om jeg gleder meg til å få kjøkkenet ferdig, vet ikke helt ennå hvordan det blir, men i løpet av kommende helg skal det legges en plan for hva som må gjøres, og så er det greit å vite når det skal gjøres.

Jeg har vært på Pinterest og lest andre blogger for å få inspirasjon, men jeg vet ikke om jeg skal bruke noe av dette ennå, blir helt sikkert en miks som munner ut i egen stil.

Veien videre er klarere nå...

Stand by og tut og kjør

Hei alle fine.

det har stått stille lenge hjemme hos oss. Grunnen: jo, snart et halvt år med venting på nye benkeplater til kjøkkenet. Det har vært mange unnskyldninger og bortforklaringer underveis, men da jeg tok tak i produsenten, ble det fart i sakene, også fra leverandørens side.

Så neste uke kan vi faktisk titulere oss som nye kjøkkenbenkplateeiere.

Da kommer endelig kjøkkenet helt på plass og vi kan male og snekre resten av de planlagte skapene. (Min kjære fyller inn og tilpasser der det mangler litt). Det kommer bilder når kjøkkenet er helt ferdig.

Neste prosjekt blir å gjøre om spisskammerset til gang og sette opp ny skyvedørsgarderobe. Og male ferdig og findille og sånt.

Vi skal også gjøre noe småtteri i kjelleren, flislegge litt og innrede en foreløpig vaskekjeller og et oppbevaringsrom, samt ordne med strøm osv.

Det store håpet nå er å kanskje få til et påbygg i løpet av et par års tid, dere vet, vi blir jo ikke yngre med årene og da er det jo fint å ha soverom, bad og vaskerom i 1. etasje. Og da blir det ny terrasse, nytt inngangsparti og en dør fra stua og ut. Og så får vi endret bruken av de gamle rommene i 2. etasje.

Da blir det vel nok å blogge om og ta bilder av. Gleder meg stort til å kunne ta tak i alt som hoper seg opp.

Vi utvikler oss

I går løsnet det, og noen vanskelige tonerekker fant endelig sin plass og kom vakre og rene ut av koristenes struper.

Vi jobber mye med formidling om dagen, og tørre å breie seg ut litt. Og vi eksperimenterer så smått med blanding av stemmer, å tørre å synge med en annen stemme ved siden av.

Så i går var jeg virkelig fornøyd. Så da skal snart kjære Prøysen fram i lyset for vår del dette året.



Til helga er det Kor Øst-samling på Skjerdingen, og det sammen med en fantastisk gjeng. Humoren sitter løst i den settingen. Under denne samlingen er det Koppang mannskor sin jubileumskonsert (hele 110 år!), og da skal vi opptre både som Mikaelskoret og som Kor Øst. Etterpå er det middag og så blir det vel å trekke seg tilbake til Skjerdingen og det sosiale som skjer der.

Og så er det enda et prosjekt på gang som jeg synes er artig. Pepperkakehjerter og andre julegodbiter er en førjulskonsert i en tømret musikkstue i Rendalen. Intimt og koselig.



Det står bl a om den:

Ei tømmerstue fra rundt 1650 er et kulturminne i seg sjøl. Men Musikkstua på Otnes er mye mer enn en gammel bygning. Her oser tømmerveggene av musikkhistorie, og det gamle langbordet har spor etter utallige kaffepauser.

Sommeren 1954 ble det arrangert orkesteret, hornmusikken og Otnes Vel et opptog som de kalte ”Rendalen i ord og toner”. Opptoget skulle finansiere oppsettingen av Musikkstua. Østlendingen forteller at det møtte opp 2500 mennesker fra hele Østerdalen til arrangementet. Hele opptoget omfattet 25 fantasifulle innslag som skulle vise et tverrsnitt av Rendalens liv og historie. Utkledde rendøler framstilte alt fra brudefølge til jegere og fiskere, ja, til og med et ”taterfølge” var med.

I november samme år Musikkstua tatt i bruk – musikklivet i Ytre Rendal var kommet i eget hus. Dirigenten for Ytre Rendal Orkester, Ivar Lutnæs, ble i forbindelse med innvielsen spurt hva hensikten med Musikkstua var? - Å føre Rendalens musikktradisjoner videre. Det er ei egen atmosfære i ei slik Østerdalsstue, og kaffepausen og praten omkring langbordet er minst like viktig for samholdet som selve spillingen!

Her er vår flotte plakat, laget av Liv Marit Farberg.

Og i 2015 blir det masse kor........Kor cruise til Kiel, korturer til Skottland og Nederland. Konserter. Og sist men ikke minst, Corvus Corax er 15 år, og det blir selvfølgelig markert behørlig. Med reportoar fra korets ulike prosjekter. 

Og på sommeren, om stipendpenger tikker inn på konto, er det klart for nytt dirigentkurs på Sommerkorskolen på Toneheim.

Det gledes. 2015 blir et gildt år!

Snakker mer enn jeg handler

Så er det på han igjen da......jeg må bare innrømme det......jeg har et stort problem med å fullføre prosjekter.

Alle gode intensjoner er til stede, jeg bestemmer meg, setter i gang, legger planer og holder på omtrent en 2 ukers tid......så er jeg tilbake til gamle vaner......utsetter ting, og bare går og ser på alt som burde vært gjort. Uten interesse, uten energi.

Hva er dette for noe? Jeg blir altså så irritert på meg selv, og så setter angsten. Og blir det gjort noe mer da? Neida, det gjør ikke det, heller mindre.

Store kleshauger på golvet på soverommet. Papirbunker så høye som bare det. Og der går jeg, ser på det..og snur ryggen til.

Har dere der ute noen gode ideer til hvordan jeg kan snu denne usunne trenden så er jeg dere evig takknemlig.

Aahhhh

"Kan du smile gjennom tårer, når din drøm blir knust til støv?
Kan du atter skimte våren gjennom høstens gule løv?
Kan du gjemme sorg og smerte,
spott og urett, hån og svik,
uten bitterhet i hjertet,
er du meget, meget rik."
(Ukjent)

I helgen har vi hatt besøk av datteren, og det har vært så koselig. Hun inspirerer meg alltid til å se de positive tingene. Før hun kom på fredag var det noe som satte meg i gang, og jeg fikk ryddet og vasket mange rom i huset. Og det har vært så nydelig å ha det så ryddig, en situasjon jeg ikke har vært i på flere måneder.

Så nå skal jeg prøve å holde det slik, fordi det skaper sånn ro i sjelen. Og det bedrer også nattesøvnen. Og sist men ikke minst, det inspirerer til å rydde opp på de andre rommene som gjenstår. Og til å pynte opp. Og da skal jeg stå på kravene og få gutta i huset til å holde det ryddig etter seg. Brødsmuler skal bort, kopper og glass skal inn i oppvaskmaskinen, og alt i kummen skal vaskes og settes til tørk. Det skal støvsuges en gang til i uka, utenom det jeg gjør, og alle skal holde orden på sine ting, dvs at det ikke skal ligge å slenge noe rundt omrking. Og det skal ikke forventes at det er jeg som rydder, alle må ta sitt ansvar.

I dag skal jeg kjøpe meg en blomsterbukett, og jeg skal få ordnet og dillet mer på blårommet, som var hennes gjesterom for helgen. Mannen skal få bære opp de blå tingene.

Denne uka er det høstferie, og jeg skal starte jobben med å legge følelsene ut på utsiden, legge sjela mi i det jeg gjør. Dette er viktig når det skal formidles sanger og dikt. Jeg skal også ha stua på mine premisser tirsdag, torsdag og søndag.

Åååååå så herlig det skal bli.

Håper du har en god mandag og at du klarer å oppleve verden positivt!

Det löser sej.....

Rart å tenke på hvor lite som egentlig skal til før alt snus og kroppen kjennes ut som en lettvekter i forhold til titanformen den har kjent de siste ukene.

Hjelp er kontaktet, og jeg har igjen begynt å ta tak i det som må til for å holde liv i familien.

En bunke med regninger så høy som en skyskraper er borte, og et trailerlass med bøker skal besiktiges og leveres. De er i hvert fall med ut av huset og er klar til å ende opp der de engang kom fra, et par måneder forsinket riktignok, men det er bedre sent enn aldri sies det.  Kanskje jeg får tid til å blogge litt igjen og?

I naturen ruver fjellene....

"I naturen ruver fjellene. I hjemmet bagatellene." Eivind Berggrav.

Og bagatellene ruver så himmelhøyt, ja høyere enn Mount Everest. Himalaya så uoverstigelige de virker.

Jeg flykter snart fra alt er jeg redd for, det er så utrolig kjipt å være der...i rotet....som jeg ikke orker å ta tak i......

Tiden går.....lenge siden sist

De siste ukene har jeg altså vært alldeles ute av min faste bane, og jeg har nesten gitt opp å gjøre noe som helst. Det har ført til at alt forfaller, inkl meg selv.

Jeg vet hvorfor det er slik, det er fordi jeg har voksne barn boende hjemme, og det stresser meg noe så vanvittig at det går på helsa løs.

Vi prøver altså å få vedkommende videre i livet, men ting tar tid når det kun er et prosjekt som pågår. Så går altså dagene med til å vente på en avgjørelse på et prosjekt, før neste sakte men sikkert kommer i gang. Så er det ny ventetid.

Og jeg er så utrolig sliten, men det ser ikke ut til at det hjelper hva jeg sier. Ingen flytter ut og tilstanden er stabil......

Jeg gruer meg sånn til å komme hjem om dagen, ikke fordi jeg har det vondt sånn sett, men fordi ting er som de er.

Fengselsfugl...eller???

Lenge siden sist...

...og det er kanskje på tide med en liten visitt her og si at jeg lever.

Sommeren har gått og den har gått fort. Det har skjedd en hel del siden sist, og noe kan jeg jo fortelle om her.

1. Jeg har fått meg ny jobb, endelig en fast jobb, som saksbehandler ved Koppang skole og barnehage. Endelig ferdig med NAV og endelig fast inntekt.

2. Vi har hatt litt sommerferie, en tur til Kiel i juni og en tur til Stockholm nå nylig har gjort godt.

3. Jeg var også på dirigentkurs på Toneheim på Hamar i juli, og det var fantastisk å komme dit å treffe gamle kjente og komme i kontakt med nye mennesker.

4. Vi har fått solgt leiligheten til bestefar, og et kapittel på mitt fødested er over. Jeg overrekker den nå på fredag, og da er vi ferdige med det.

5. Sønnen har flyttet og er på vei til å komme seg noen steg videre i livet.

6. Stesønnen har kommet tilbake, og det er ikke så bra, men vi jobber på for å få han videre også.

Noe er veldig bra og noe er altså mindre bra, og sommeren har vært travel, så travel at jeg ikke har fått fullført prosjektene jeg hadde planlagt. Alt har gått med til disse sønnene, og det må jeg si at gjør meg litt frustrert akkurat nå. Men musikk leger alltid.......

Lykkeprosjekt

Tenkt mye på dette

Undres meg på hva jeg får å se........

I går gikk turen over fjellet......i vårt tilfelle vil det si til Ringebu. Og vi, det var sønnen og jeg. Vi hadde oss en riktig fin tur, med innlagte fotostopp underveis i tillegg til ærender som vi måtte utføre.