Mandag morgen våknet jeg med klump i magen og helt skjelven innvendig. Jeg klarte å kjøre ned til Atna, men måtte snu der. Tårene bare strømmet på og jeg måtte bare komme meg hjem.
Det koster altså å være ovenpå noen dager. Tror at grunnen til mine sterke reaksjoner denne gangen er at jeg ikke har noen igjen som tilhører tidligere generasjoner. Jeg kan ikke ta en telefon til himmelen liksom.
Kanskje finnes det andre kommunikasjonsmåter, men de har jeg ikke funnet enda, selv om jeg tror på slikt.
Det er det samme i dag, jeg er i "oppløsning" innvendig, selvtilliten er på bånn og jeg synes ikke at det er verdt å ha med andre å gjøre. Jeg har mer enn nok med meg selv, og er meg selv nærmest.
Men jeg skal da prøve å få gjort litt i dag, det står ei plastkasse med gamle fat og brett her, og den har jeg tenkt å sortere. Skatter som er tatt med hjem fra leiligheten vi holder på å tømme. Skal ta noen bilder senere, og vise dere.
For alt jeg vet, kan det gi litt glede i dagen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar