Det våres

Gjemt under is og snø er den, men av og til titter det fram et annet landskap. Fuglekvitter og elvesus er i farta. Ingen knopper ennå (ikke det jeg kan se iallefall), men barflekkene har begynt å skinne gjennom, og langs veikanten trekker snøen seg stille tilbake.

I elva er det åpne sprekker i snøen og vannet klukker nedover i lette stryk.

Her kommer en stolpe til syne, og deler verden mellom sol og snø. en kamp som snøen taper.

Barflekkene kommer til syne mer og mer.......

....og veiene også, selv om det nok er mer snø og is enn bar bakke enda. Men Kong Vinter er  ikke  herre lenge  nå.

Jeg gleder meg stort til varmen strømmer gjennom kroppen, det er en herlig følelse å kunne finne fram lettere klær, nyte sola og slippe å balansere på glattisen. Så får jeg se hva framtiden bringer. 

Om en snau måned kan jeg nemlig igjen leve drømmelivet i dalen på heltid. Da er den lange pendlingen slutt og jeg er fri til å tenkte litt mer på helse og ta det litt med ro.

Klem fra

WenChe

Holdepunkt

Livets reise inneholder mange opp- og nedturer, og det er derfor viktig å ha noen holdepunkter, for at ikke det du tror på skal tapes helt av syne.

Holdepunkter er de små, positive stasjonene som alltid er der, de du kan klamre deg til når kanten av stupet nærmer seg faretuende.

Akkurat nå trenger jeg et slikt holdepunkt, jeg trenger noe positivt å klamre meg til når min dag blir ristet litt i grunnvollene.

Av og til lurer jeg på om en liten rød en med horn sitter og sender noen signaler som jeg egentlig ikke vil ha noen ganger funker det bare ikke, å ja da, jeg vet om deg, og egentlig er du ikke så veldig farlig.......har vært ute for verre ting tidligere.

Og så lenge jeg har et holdepunkt så er det ikke så veldig farlig......;-)

God fredag

Jeg er i drømmedalen min, hos min kjære. Ha en riktig god fredag alle fine.

Fredagsklem fra

WenChe

Tja.......

For tida....

.....er det denne som gjelder, iallefall for min del



I dag er det tatt mer spesifikke blodprøver for muskelsykdommer og revmatiske lidelser. Så får vi se hva som skjer. Det er iallefall krevende å prøve å gjøre noe. Blir jeg bra av dette skal jeg sågar sette pris på å gjøre husarbeid.

Vil du være med så heng på

I dag har jeg egentlig lyst til å stoppe verden, frigjøre meg fra krav og press. Jeg vil bort fra alt som tynger og som jeg nesten ikke vet veien ut av.

Muskelsmerter, med blodprøvesvar som viser at det er noe, forhøyede fettverdier som kanskje må medisineres......og så får jeg ikke oppfølging av fastlegen, fordi hun har for mange pasienter og har ikke en eneste ledig time. Her skal jeg altså ta til takke med en turnuskandidat!! Vedkommende kan selvfølgelig være flink, men jeg er livredd for ikke å bli tatt på alvor, det har vært nok av det hos min forrige fastlege (hvor jeg også hadde turnuskandidat).

Jeg har dårlig råd for tida, og dermed ingen muligheter til å kunne betale for ting som hjelper, det er kanskje den aller største utfordringen. Jeg bekymrer meg også for at min gamle arbeidsgiver ennå ikke har somlet seg til å sende inn skjemaet som bekrefter sluttårsaken min til NAV, som jeg ba om for flere måneder siden. Jeg vet altså ikke om jeg har noen økonomisk trygghet å falle tilbake på dersom jeg ikke får jobb i mellomtiden. Jeg er jo bare på engasjement nå, men langpendling, som heller ikke gjør helsetilstanden bedre.

Bagateller blir også ganske uoverkommelige i denne tilstanden, det er IKKE gøy å rydde brødsmuler og dritt etter andre. Sånne småting sender meg rett i kjelleren og paralyserer meg helt. Handlingslammelse er ikke helt å spøke med når ting MÅ gjøres.

Så nå sitter jeg her i mitt svarte hull og lurer egentlig på hvordan jeg skal komme opp igjen. Musklene blir enda stivere og ømmere, klumpen i magen vokser og tårene triller.

Ta deg sammen, sier andre, kom deg ut, ikke sitt inne, veeel, det gjør vondt når jeg går, når jeg løfter, kjennes som om jeg har trent kjempehardt.

Jeg vet at det er unnskyldninger, fornuftsmessig sparker jeg meg selv bak hele tida.......men jeg står i veien for meg selv.........

Jeg velger meg april

Jeg velger meg april
I den det gamle faller,
i den det ny får feste;
det volder litt rabalder,-
dog fred er ei det beste,
men at man noe vil.

Jeg velger meg april,
fordi den stormer, feier,
fordi den smiler, smelter,
fordi den evner eier,
fordi den krefter velter,-
i den blir somren til!

Bjørnstjerne Bjørnson

Ja da er april her med sin lunefullhet, akkurat idet man  tror vinteren er over, så kommer det mer snø. Vel, for min del håper jeg inderlig at våren kommer snart, det er deilig å se bar bakke, kjenne sola varmer og at man etterhvert kan kle seg i lettere klær.

Påsken var en fin opplevelse, det er så utrolig deilig med fri og kunne gjøre hva man vil. Det er jo godt med hverdager også, det er dem det er flest av og kanskje det er de viktigste dagene å ta vare på hverandre i.

April måned har hovedfokus på korkonsert i slutten av måneden, og det er nå vi skal jobbe med detaljer i sangene og finne hverandre i vakre toner.

Temaet er musikk fra Hedmark, og vårtoner må vi ha med. Jeg har satt opp forslag til konsertprogram og har også planlagt et par innslag selv. Alle arrangement er nå klare, og jeg er faktisk stolt av meg selv som har klart å få det noenlunde til. Jeg har til og med klart å få egen melodi nedskrevet på notespråket og kunnet sette alt- og tenorstemme til dette. 

Så velkommen april, herlige vår!