Om hjemtraktene, om livet i den store dalen, interiør, blomster og omgivelser....vårt liv til hverdag og fest, alene og blant venner, og alt som opptar oss.
Velkommen
Velkommen - og takk for at du stakk innom. Her rår det positive (og av og til det som er vanskelig). Jeg har tanker om så mye, men mest om alt som skaper glede i sjel og sinn, de optimistiske, lyse tankene, som mange ganger har reddet meg fra å gå under. Ikke tro at jeg bare har opplevd medgang, men jeg har snudd motgangen til lærdom. Det er på en måte den som har gjort meg til den jeg er. Ellers blir det vakre omgivelser, godord til familie og venner og alt som ellers forskjønner livet.
onsdag 18. september 2013
Enveisbillett.... for now
Vi er på vei oppover dalen igjen, og med oss har vi sønnen som har enveisbillett nå.......for denne gang. Flyttelass er med, full bil og full henger.......en sønn med godt humør og stor evne til å spre glede, erte og le.

Bølgen

Skal være sikkert og visst at de kommer. Både de gode og de mindre gode. Psykomotorisk tilnærming går ut på å forsterke følelsen, la den fylle hele kroppen og virkelig kjenne på den og om mulig sette ord på den.
Jeg har valgt å bruke psykomotorisk tilnærming når følelser som sinne og angst strømmer gjennom kroppen. Og tro det eller ei, de forsvinner liksom ut i lufta. Jeg sitter kanskje igjen med en beskrivelse av følelsen, det er kanskje en person som har forårsaket noe som gjør meg sint der og da. Da kan jeg jo gi vedkommende en virtuell upper cut og bli ferdig med hele greia.
Herlig!!
Ønsker alle fine en god dag i morgen.
søndag 15. september 2013
Julereportoar
Da har man litt julereportoar på lager.
Blir en utrolig fin julekonsert i år vet jeg, her har publikum noe å glede seg til.
Og ja, det skjer i Sollia naturligvis. Den som kjem får sjå....og høre.......Solvang er stedet, 7. desember. kl 15 er tiden.
Blir en utrolig fin julekonsert i år vet jeg, her har publikum noe å glede seg til.
Og ja, det skjer i Sollia naturligvis. Den som kjem får sjå....og høre.......Solvang er stedet, 7. desember. kl 15 er tiden.
![]() |
| En liten Midthun-nisse på Gamlebrua får være den lille starten på jul....... |
Ambivalens
Jeg leste akkurat et innlegg på en blogg om at det burde være helt greit for jenter å vise fram kroppen sin på bilder i sosiale medier. Denne jenta hadde nok trent seg opp og gjort en virkelig innsats for å få den kroppen hun hadde. Det var det hun ville vise fram, og hun ville gjerne at jenter skulle være stolte av kroppen sin uansett størrelse.
Dette er så gode intensjoner, og jeg prinsipielt så enig. Jeg har vokst opp i en tid da kvinner virkelig kjempet for å bli verdsatt, de brant sine BH'er på bål og slåss mot pornoindustrien, og ville ha fram sin verdi som menneske.
Jeg er fremdeles der, at jeg gjerne vil se på både kvinner og menn som mennesker, og jeg er fremdeles av den oppfatning at det ikke er store forskjellen på oss. Vi føler, ler, gråter og elsker på samme måte om vi får lov å være i balanse med oss selv og vise våre menneskelige sider. Er vi i likevekt har vi også respekt for andres integritet og vi nærmer oss når det er greit for det mennesket vi møter.
Problemet i dagens samfunn er at det fokuseres så mye på vellykkethet på alle, og da mener jeg ALLE områder at vi ofte blir opptatt av verdier som fremmer materialisme (for vellykkethet har jo en pris) og egoisme. Vi tar for oss av "livets goder" og glemmer kanskje våre mer sårbare sider. Og glemmer vi oss selv, er det fort gjort å ikke huske så mye om andre heller.
Jeg har et ambivalent forhold til det å vise seg fram, vil så gjerne at vi kan være stolte av den vi er, og like oss selv for det. Men må det legges ut på nett........der blir det liggende til evig tid, og det kan misbrukes. Og det finnes mennesker der ute som ikke takler å bli påvirket av nakenheten som finnes overalt, og som tror det er bare å ta for seg. Som ikke respekterer grenser.
Kanskje er det en annen kamp vi må kjempe, for fellesskap, likeverd, og respekt for andre mennesker. Kanskje vi må gå sammen istedenfor å kjempe kampen for mennesket? Og er det da så nøye å måtte vise seg fram overalt? Må man, holder det kanskje om kjæresten og vennekretsen kan beundre prestasjonen?
Jeg bare spør, og er fremdeles i tvil om hva jeg skal mene.

Dette er så gode intensjoner, og jeg prinsipielt så enig. Jeg har vokst opp i en tid da kvinner virkelig kjempet for å bli verdsatt, de brant sine BH'er på bål og slåss mot pornoindustrien, og ville ha fram sin verdi som menneske.
Jeg er fremdeles der, at jeg gjerne vil se på både kvinner og menn som mennesker, og jeg er fremdeles av den oppfatning at det ikke er store forskjellen på oss. Vi føler, ler, gråter og elsker på samme måte om vi får lov å være i balanse med oss selv og vise våre menneskelige sider. Er vi i likevekt har vi også respekt for andres integritet og vi nærmer oss når det er greit for det mennesket vi møter.
Problemet i dagens samfunn er at det fokuseres så mye på vellykkethet på alle, og da mener jeg ALLE områder at vi ofte blir opptatt av verdier som fremmer materialisme (for vellykkethet har jo en pris) og egoisme. Vi tar for oss av "livets goder" og glemmer kanskje våre mer sårbare sider. Og glemmer vi oss selv, er det fort gjort å ikke huske så mye om andre heller.
Jeg har et ambivalent forhold til det å vise seg fram, vil så gjerne at vi kan være stolte av den vi er, og like oss selv for det. Men må det legges ut på nett........der blir det liggende til evig tid, og det kan misbrukes. Og det finnes mennesker der ute som ikke takler å bli påvirket av nakenheten som finnes overalt, og som tror det er bare å ta for seg. Som ikke respekterer grenser.
Kanskje er det en annen kamp vi må kjempe, for fellesskap, likeverd, og respekt for andre mennesker. Kanskje vi må gå sammen istedenfor å kjempe kampen for mennesket? Og er det da så nøye å måtte vise seg fram overalt? Må man, holder det kanskje om kjæresten og vennekretsen kan beundre prestasjonen?
Jeg bare spør, og er fremdeles i tvil om hva jeg skal mene.
lørdag 14. september 2013
275 år
I dalen har vi en vakker liten fjellkatedral, en liten barokkirke som har oppnådd den anselige alder av 275 år.
Vi hadde gleden av å bidra under jubileumsgudstjenesten. Her er Corvus Corax som framfører Kirken den er et gammelt hus, Litle Fuglen og Sollia-sangen.
Jeg steppet inn på grunn av et fravær og sang Spelemannen av Elverumsforfatteren Åsmund Sveen, med egen melodi.
Gratulerer
Jeg må bare få gratulere svigersøster Ellen Marie og mann Hans med Norsk Mat- og Kulturpris 2013. Fantastisk flott at nettopp dere fikk prisen, stå-på-mennesker med stor tro på det dere holder på med. Så dette er veldig fortjent. Utrolig glad på deres vegne.
Innflytningklart
Ja, da er alt gjort klart til at en ny herremann skal komme flyttende....Neida, jeg har ikke byttet ut mannen i huset......det er sønnen som kommer for å bo hos oss i en periode.
Vi har ryddet etter forrige beboer og gjort klart for den nye.......yngstemann har behov for en roligere periode i livet sitt, og det er derfor best at han flytter hit.
Veien videre blir planlagt etterhvert.
Vi ønsker ham iallefall velkommen hit.

Vi har ryddet etter forrige beboer og gjort klart for den nye.......yngstemann har behov for en roligere periode i livet sitt, og det er derfor best at han flytter hit.
Veien videre blir planlagt etterhvert.
Vi ønsker ham iallefall velkommen hit.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
