Så inderlig glad for...

...mine valg om å flytte hit.

Jeg tok et valg i 2011 (selv om ikke flyttingen skjedde før i 2012) og har aldri angret på det, ikke en eneste dag. Det er NORMALT å bo akkurat her, og jeg lengter bestandig tilbake til dalen min når jeg er ute og farter.

Hver gang jeg tar av ved Atna og kjører oppover Atndalen senkes skuldrene mine og jeg er så sikker på at det er her jeg hører hjemme.

Noen vil sikkert si at vi har mye snø, streng kulde og sen vår. Men det er jo slik det er her hos oss. Akkurat slik:

Akkurat slik. Foto: Wenche Myrvang Tangen

Lykke

"Mitt liv er lykken. Ikke den som i store ord og vakre bilder spres i alle retninger. Nei, et lite ord som hviskes i øret, og en liten, lysende løvetann, er lykken i mitt liv." 23.1.14 WenChe

Bilde fra Pinterest

Det ligger mye lykke i de små tingene i livet. De som ikke koster noe. De som dukker opp med umiddelbar lykkevirkning. Det som redder dagen.

Det er ingen selvfølge for alle at småting teller.Noen tror at lykken kan kjøpes, akkurat som en ny kjole, andre tror kanskje at en altfor stram timeplan kan skape lykke, at det ligger noe godt i å ha mange avtaler, å være viktig, kanskje kjendis. Noen higer etter dette mer enn noe annet.

Antagelig sprekker boblen en vakker dag, det kan være sykdom eller konkurs, eller ensomhet. Da kan det være at noen og enhver kunne ønsket at de hadde beholdt evnen til å ense skjønnheten i mikrokosmos.

For noen blir dette et vendepunkt, for andre blir det kanskje ennå mørkere.

Fos oss mennesker er det livsnødvendig med nærhet, omsorg og ømhet. Den gode dype samtalen, stillheten, sola som varmer ei lita marihøne vandrende på en blomsterstilk, en liten blomst som unnselig bøyer sin krone i ydmyk tilbedelse til Moder Jord.

DET ER LYKKE DET!

Blås på mi rute

Jeg har hatt en blogg som jeg har kalt Poesikunst. Denne inneholder som navnet sier en blanding av poesi og kunst, tekst og bilder, av forfattere og kunstnere jeg kjenner godt, eller har funnet fram til gjennom dikt jeg har funnet. Hver fredag vil jeg nå som fredagstema reblogge et dikt fra denne bloggen. Det er nok å velge i her, så du må gjerne gå hit og lese mer.

Blås på mi rute når isroser blømer.

Lån meg litt varme når dagen er grå.

Blås på mi rute når kulden er ute.

Lat opp eit auge så eg kan få sjå.

Rimet på ruta tek utsynet frå meg.

Inn gjennom isen kjem berre eit skin.

Send meg eit smil, ein varmande tanke

slik at det lysnar i kvardagen min.

Du treng vel ikkje skine som sola.

Du treng vel ikkje å smelte bort alt.

Berre ein liten pust på mi rute

hjelper meg mykje når det er kaldt.

Karsten Oksavik

Jeg kjenner ikke til denne forfatteren, og finner heller ikke særlig mye på nettet, men det er et utrolig vakkert dikt, iallefall.

Bermudatriangelet

Der skip seiler, og etter sigende aldri blir funnet igjen om de blir borte.

Joda, hjernen min kjennes absolutt slik ut innimellom.

Kjenner du igjen den at du har et navn på tunga, og du ikke for ditt bare liv klarer å rote i hjernebarken såpass at du kan presse fram en bokstav en gang? Eller når det snakkes om steder du har vært, og du kan beskrive alle detaljer om hus og trær, om shoppingmuligheter og severdigheter, uten å komme på hvor du har vært?

Jeg føler at jeg frekventerer nevnte sted flere ganger om dagen for tida, og jeg må si at det kan være slitsomt.
Så får jeg håpe jeg husker DET da......

Utålmodig......jeg.......bare litt

Jeg lengter virkelig etter å kunne ta i bruk nytt kjøkken og nye rom ellers i huset. Vet at jeg må være tålmodig, og at det er mye grunnarbeid før det begynner å synes at det skjer noe.

Jeg vet at prosjektene er mange, og at det er min kjære som står for det meste av grovarbeidet. Jeg vet at ting ikke gjør seg selv, og av den grunn ikke heller over natten.

Jeg får ta tiden til hjelp og drømme om hvordan det blir, men jammen holder det hardt altså.

Litt tid har vi brukt på å forberede de ulike prosjektene, for her i huset går vi stort sett for gjenbruk og nye bruksområder for ulike gjenstander........Det tar litt tid å være heldig nok til å få et kjøkken til gi-bort-pris, det tar tid å få skaffet vinduer som var slik vi ville ha det på kottene. Vi har vært utrolig heldige, og det skal bli så utrolig godt å få ting på plass.....det er ikke noe ordentlig hjem før vi får det slik vi vil.

Jo da det er klart at vi prøver jo å ha det koselig underveis også, men jeg må innrømme at jeg tenker mye på hvordan det blir....det er soleklart.

Denne gangen kommer litt inspirasjonsbilder for hvordan jeg ønsker soverommet skal se ut......lilla, gull og svart er temaet, budoirpreg er stilen.

blackfeathers-eline.blogspot.com 

Å male over...eller av

I dag morges hørte jeg om et begrep......pintamento.......det å male over noe

Noen malere bruker samme lerret til å male et nytt motiv, de maler over noe annet. Av og til er det kanskje slik at de maler med svart farge over et vakkert motiv......

Noe skjer som gjenspeiles i kunstnerens bilder. Dager da livet kjentes godt, dekkes over med depressive tanker. Sorger som rammer er livets blåsvarte realitet.

Det er et langt lerret å bleke om en skal se lyset igjen.....

Men kanskje er det nettopp det vi skal gjøre, nemlig å male av......male av sorgen, la lysere farger slippe til, kanskje mer farger, mer glød.......

Not here anymore

Noe har klart å stresse meg i dag, noe som gjør at jeg kjenner at skuldrene nok en gang tar steget opp en etasje og fester seg i ørene.

Det skal liksom ikke mye til før jeg stresser meg opp, magen slår kolbøtter av kvalmende reaksjoner.

Det er ikke ofte det skjer, men dette er en av de dagene.......jeg skal få dem i heisen ned igjen. Snakk om å gå av i feil etasje da gitt.

Avslapning, fine bilder og gode tekster kanskje, en liten vandring inn i en annen verden.......

Ja.......så, da er jeg "not here anymore"

The Badlees - Not here anymore