Velkommen

Velkommen - og takk for at du stakk innom. Her rår det positive (og av og til det som er vanskelig). Jeg har tanker om så mye, men mest om alt som skaper glede i sjel og sinn, de optimistiske, lyse tankene, som mange ganger har reddet meg fra å gå under. Ikke tro at jeg bare har opplevd medgang, men jeg har snudd motgangen til lærdom. Det er på en måte den som har gjort meg til den jeg er. Ellers blir det vakre omgivelser, godord til familie og venner og alt som ellers forskjønner livet.

lørdag 25. januar 2014

Ta tre, betal for to

eller få med en ekstra på kjøpet.

Litt avhengig av størrelsen, er det ikke sikkert dette er så lønnsomt. Er hver enhet så stor at den ene kan fryses, er det greit. Da kan man med fordel putte den ekstra i fryseren og så trenger man ikke være bekymret over utlegget.

Er det derimot slik at størrelsen er av en slik art at man er nødt for å bruke halvannen enhet, ja da kan problemet vokse seg større. Med mindre man har en storeter i familien da, vel å merke. Kan jo være at mannen i huset tar restene til kvelds.

Det kan imidlertid altså hende at man kaster resten av det man har tilberedt, og da vil jeg si at vinninga går fullstendig opp i spinninga. Da blir det du legger ut, dobbelt så dyrt, om du skjønner tegninga, dvs at du betaler både for det du kjøper og det bortkastede som går i søpla.

Vel, dette blir såpass innviklet for meg at jeg antagelig kommer til å kjøpe alt i korrekt antall til ordinær pris heretter. Energien med å tenke ut hvor mye man har tjent, blir for innviklet, rett og slett.

Da spiser jeg mine ordinærprisvarer med god samvittighet, da har jeg antagelig tjent mest.

fredag 24. januar 2014

Fredagspoesi - Noe av Hans Børli

Reblogget fra Poesikunst

Noe


Vi byttet bort Gud
med et gudløst savn,
men noe er helg for oss alle
Noe. Vi veit ikke navn.

Noe er hellig hevet
over et lavland av tvil.
Vend deg mot vest når sola
synker bak trøtte mil.

Da skal du ordløst ane
vingeslag gjennom ditt bryst.
Bak blåfjella hvisker noe
bortenfor sorg og lyst.

Hans Børli

torsdag 23. januar 2014

Så inderlig glad for...

...mine valg om å flytte hit.

Jeg tok et valg i 2011 (selv om ikke flyttingen skjedde før i 2012) og har aldri angret på det, ikke en eneste dag. Det er NORMALT å bo akkurat her, og jeg lengter bestandig tilbake til dalen min når jeg er ute og farter.

Hver gang jeg tar av ved Atna og kjører oppover Atndalen senkes skuldrene mine og jeg er så sikker på at det er her jeg hører hjemme.

Noen vil sikkert si at vi har mye snø, streng kulde og sen vår. Men det er jo slik det er her hos oss. Akkurat slik:

Bilde: På andre sida ta atna elva. ...
Akkurat slik. Foto: Wenche Myrvang Tangen

Lykke


"Mitt liv er lykken. Ikke den som i store ord og vakre bilder spres i alle retninger. Nei, et lite ord som hviskes i øret, og en liten, lysende løvetann, er lykken i mitt liv." 23.1.14 WenChe

Løvetann
Bilde fra Pinterest
Det ligger mye lykke i de små tingene i livet. De som ikke koster noe. De som dukker opp med umiddelbar lykkevirkning. Det som redder dagen.

Det er ingen selvfølge for alle at småting teller.Noen tror at lykken kan kjøpes, akkurat som en ny kjole, andre tror kanskje at en altfor stram timeplan kan skape lykke, at det ligger noe godt i å ha mange avtaler, å være viktig, kanskje kjendis. Noen higer etter dette mer enn noe annet.

Antagelig sprekker boblen en vakker dag, det kan være sykdom eller konkurs, eller ensomhet. Da kan det være at noen og enhver kunne ønsket at de hadde beholdt evnen til å ense skjønnheten i mikrokosmos.
For noen blir dette et vendepunkt, for andre blir det kanskje ennå mørkere.

Fos oss mennesker er det livsnødvendig med nærhet, omsorg og ømhet. Den gode dype samtalen, stillheten, sola som varmer ei lita marihøne vandrende på en blomsterstilk, en liten blomst som unnselig bøyer sin krone i ydmyk tilbedelse til Moder Jord.

DET ER LYKKE DET!

onsdag 22. januar 2014

Blås på mi rute


Jeg har hatt en blogg som jeg har kalt Poesikunst. Denne inneholder som navnet sier en blanding av poesi og kunst, tekst og bilder, av forfattere og kunstnere jeg kjenner godt, eller har funnet fram til gjennom dikt jeg har funnet. Hver fredag vil jeg nå som fredagstema reblogge et dikt fra denne bloggen. Det er nok å velge i her, så du må gjerne gå hit og lese mer.


Blås på mi rute når isroser blømer.

Lån meg litt varme når dagen er grå.

Blås på mi rute når kulden er ute.

Lat opp eit auge så eg kan få sjå.



Rimet på ruta tek utsynet frå meg.

Inn gjennom isen kjem berre eit skin.

Send meg eit smil, ein varmande tanke

slik at det lysnar i kvardagen min.



Du treng vel ikkje skine som sola.

Du treng vel ikkje å smelte bort alt.

Berre ein liten pust på mi rute

hjelper meg mykje når det er kaldt.


Karsten Oksavik

Jeg kjenner ikke til denne forfatteren, og finner heller ikke særlig mye på nettet, men det er et utrolig vakkert dikt, iallefall.

Bermudatriangelet

Der skip seiler, og etter sigende aldri blir funnet igjen om de blir borte.

Joda, hjernen min kjennes absolutt slik ut innimellom.

Kjenner du igjen den at du har et navn på tunga, og du ikke for ditt bare liv klarer å rote i hjernebarken såpass at du kan presse fram en bokstav en gang? Eller når det snakkes om steder du har vært, og du kan beskrive alle detaljer om hus og trær, om shoppingmuligheter og severdigheter, uten å komme på hvor du har vært?

Jeg føler at jeg frekventerer nevnte sted flere ganger om dagen for tida, og jeg må si at det kan være slitsomt.
Så får jeg håpe jeg husker DET da......

søndag 19. januar 2014

Utålmodig......jeg.......bare litt

Jeg lengter virkelig etter å kunne ta i bruk nytt kjøkken og nye rom ellers i huset. Vet at jeg må være tålmodig, og at det er mye grunnarbeid før det begynner å synes at det skjer noe.

Jeg vet at prosjektene er mange, og at det er min kjære som står for det meste av grovarbeidet. Jeg vet at ting ikke gjør seg selv, og av den grunn ikke heller over natten.

Jeg får ta tiden til hjelp og drømme om hvordan det blir, men jammen holder det hardt altså.

Litt tid har vi brukt på å forberede de ulike prosjektene, for her i huset går vi stort sett for gjenbruk og nye bruksområder for ulike gjenstander........Det tar litt tid å være heldig nok til å få et kjøkken til gi-bort-pris, det tar tid å få skaffet vinduer som var slik vi ville ha det på kottene. Vi har vært utrolig heldige, og det skal bli så utrolig godt å få ting på plass.....det er ikke noe ordentlig hjem før vi får det slik vi vil.

Jo da det er klart at vi prøver jo å ha det koselig underveis også, men jeg må innrømme at jeg tenker mye på hvordan det blir....det er soleklart.

Denne gangen kommer litt inspirasjonsbilder for hvordan jeg ønsker soverommet skal se ut......lilla, gull og svart er temaet, budoirpreg er stilen.

blackfeathers-eline.blogspot.com