Be yourself

Det koster å være kar

Alt gikk veldig bra på begravelsesdagen og minnesamværet etterpå. Det har også gått bra å pakke ned ting fra leiligheten. Så jeg har i grunnen følt meg ganske bra, overraskende bra.

Mandag morgen våknet jeg med klump i magen og helt skjelven innvendig. Jeg klarte å kjøre ned til Atna, men måtte snu der. Tårene bare strømmet på og jeg måtte bare komme meg hjem.

Det koster altså å være ovenpå noen dager. Tror at grunnen til mine sterke reaksjoner denne gangen er at jeg ikke har noen igjen som tilhører tidligere generasjoner. Jeg kan ikke ta en telefon til himmelen liksom.

Kanskje finnes det andre kommunikasjonsmåter, men de har jeg ikke funnet enda, selv om jeg tror på slikt.

Det er det samme i dag, jeg er i "oppløsning" innvendig, selvtilliten er på bånn og jeg synes ikke at det er verdt å ha med andre å gjøre. Jeg har mer enn nok med meg selv, og er meg selv nærmest.

Men jeg skal da prøve å få gjort litt i dag, det står ei plastkasse med gamle fat og brett her, og den har jeg tenkt å sortere. Skatter som er tatt med hjem fra leiligheten vi holder på å tømme. Skal ta noen bilder senere, og vise dere.

For alt jeg vet, kan det gi litt glede i dagen.

Hva skal jeg si?

Nå har jeg mistet den siste av dem før meg. Dødsfall og begravelse, mye å rydde opp i, og jeg tar på meg den kalde, harde masken og ordner opp i det meste.

Trodde dette skulle gå bra jeg, men nå sier kroppen fra. Her er det full sorgreaksjon i dag, og jeg sliter med klump i magen og tårene bare renner.

Derfor brukes dagen i dag til rekreasjon, og jeg har faktisk fått til å rydde i noen poser osv. Planen er å rydde fra den innerste stua og rydde meg vei gjennom kjøkkenet og ut i gangen. Får se hvor langt jeg kommer, for her må jeg ta det jeg klarer og føler for.

Mer er det ikke å si.......

Farvel

I dag tar vi farvel med min kjære morfar.

Han har levd et veldig langt og godt liv, alltid vandret den gode veien og så lenge jeg har kjent han, har han aldri sagt nei til noe. Den tålmodigste mannen jeg vet om.

Han er den siste jeg har igjen av generasjoner før meg, og det er litt spesielt nå å skulle være den som er igjen.

Men det skal gå, og det blir en vakker ramme rundt en vakker seremoni.

Jeg tenkte på noe da jeg våknet i dag, på hvorfor jeg tar så raske valg. Det er jo intuisjonen min som velger for meg, og den bare gir signaler som er så sterke at jeg kan ikke gjøre annet enn å høre på den.

Så valgene som er tatt for blomster, seremoni og det som skal skje er valgene bestemt av denne evnen. Men selvfølgelig i samsvar med bestefars ønsker (iallefall nesten alle). Noe av det er også min måte å ta avskjed på, og slik synes jeg det skal og må være.

Så da er dagen her, og vi må bare komme oss gjennom.

Landet mot nord

Reisen startet for noen dager siden
og i morgen vil du stå ved en ny port.

Ingebjørg Bratland – Landet imot nord

Uke 11

Ja, den bli nok litt amputert denne uka, ja, ikke at den inneholder færre ukedager altså (for guds skyld ikke!!), men det er blitt litt annerledes det som er gjort.

Mandagen gikk med til å ordne resten av det vi måtte få gjort før vi dro hjem. Ordne resten med bisettelsen, samt levere andre nødvendige papirer og oppsøke de kontorene vi kunne få ordnet med. Resten må nå vente til skifteattesten er i orden. Jeg må innrømme at dirigentrollen ikke ble fylt optimalt på mandagskvelden. Det var i alle fall ikke liv laga å begynne på noe vanskelig. Kombinert med lite folk på stemmene, så ble det til at vi tok det vi kunne best.



Tirsdag var det undervisning som vanlig, og selv om jeg var sliten, så dro jeg allikevel ut igjen på møte angående en revy som skal skrives, og meldte meg til tjeneste med evt skriving/tonesetting og arrangering, koret er jo bedt om å bidra, så da tenkte jeg det var lurt å være med der. Tror dette kan bli gøy.



Dagen i dag har forløpt etter normale regler, lønn har jeg fått heldigvis, og i kveld er det korøvelse med et kor på stedet der jeg jobber. Det skal bli godt å få synge, øve opp stemmen og lytte til en annen dirigents tips om korsysler. Gleder meg til inspirasjon derfra.



I morgen drar vi til Elverum, og forbereder bisettelsen på fredag. Det eneste jeg skal gjøre er å finne sangteksten til kirken på fredag, samt renskrive diktet jeg har skrevet i anledningen. Jeg skal synge og lese i kirken. Etterpå er det minnesamvær, og det er kanskje hyggelig å finne fram et par sanger til det. jeg skal være glad når vi har kommet så langt. Alt er under kontroll altså, takket være gode hjelpere. Vi tar også imot datteren som kommer i morgen. Må organisere litt klær osv da.......så glad jeg har fri, sånn at jeg kan få ordnet dette. Sønnen drar videre til Asker, mens datteren blir sammen med oss.



Lørdag og søndag blir det vel avslapning tenker jeg. Da skal jeg være glad det hele er over.

Nytt kapittel

Jeg blar om en side i boka. Et nytt kapittel starter nå, en ny periode, hvor jeg skal klare meg uten alle som har guidet meg før.

Nå er det kanskje jeg som må være den som tar de rette avgjørelser, som lar livsvalgene være kloke og gode.

Vi teller ned mot bisettelse, det skal bli en vakker stund i kirken, med gode minner i sorgen, og glede midt i alt strevet.

Jeg må få rette en stor takk til deg, min kjære, for den hjelpsomheten og støtten, og ikke minst klokskapen du har vist denne tiden. Du viser virkelig fram at du er et grunnfjell for meg, som jeg kan lene meg mot når ting blir vanskelige. Det betyr utrolig mye å ha en armkrok å ty til, et varmende ord og en klem når uroen herjer. Gjennom dette kan jeg samle krefter og være en støtte for våre barn, og også fylle på min krukke.

Elsker deg høyere enn du aner!