Kameraeksperiment fortsetter

Jeg fortsetter å bli kjent med mitt nye kamera, og her er noen bilder fra hjemturen etter jobb i dag.

Koppangsbrua

Gulldråper

Fra Utsikten

Naturens lek med farger. 

Langeleik fra Østerdalen

Et lite blogginnlegg før jeg må dra på jobb. Etter helgas kurs er jeg veldig oppsatt på å få laget meg en langeleik. Dette instrumentet er dessverre ikke i produksjon for salg lengre.

Og som ihuga østerdøl må jeg jo se om det er mulig å finne tilbake til tradisjoner herfra. I dag er det nesten bare i Valdres de har holdt tradisjonen levende, kanskje litt i Telemark.

Vel, se hva jeg fant, en langeleik fra Østerdalen, og til og med fra kommunen jeg bor i nå.

Da ønsker jeg alle en finfin mandagsmorgen.

Musikkhelg på Gjøvik

Da har vi brukt helga til musikktreff på Gjøvik. På programmet stod seljefløytespikking for min kjære og langeleikkurs for meg.

Kjempegøy med masse hyggelige mennesker og fin musikk.

Her var det folk fra ulike steder i Norge og fra utlandet, fra England og Ukraina. Munnharpesmeder , fløytemakere og utøvere av instrumentene.

Fikk dessverre ikke tatt så mye bilder av alt som skjedde, men noen bilder fra naturskjønne omgivelser på Eiktunet.

Tatt med mitt nye kamera Sony alfa 58 med 18-200 mm objektiv. Bildene har kanskje ikke det beste motivvalget, men det er fordi jeg må lære kameraet å kjenne.

Å gå den gode veien

Min morfar brukte mye av tiden sin på å snakke om at han hadde "gått den gode veien", når han skulle se tilbake på livet sitt. Han var en klok mann, min morfar, han rakk å bli 100 før han havnet på sykehuset og sa farvel til dette livet 3 uker etterpå.

Den gode veien ja, hva er nå det? Det kan jo defineres forskjellig fra person til person. For morfar var det å gjøre gode ting mot sin neste. Den som blir sint, har tapt, kunne han finne på å si. En fredens mann som aldri sa et vondt ord om noen.

For meg er den gode veien en ukuelig optimisme med tro på at det er mulig å spre lys i andre menneskers liv. Spesielt de mørke krokene har godt av å bli belyst av og til. Men der min morfar på en måte vendte det andre kinnet til, blir jeg eitrende sinna over urettferdighet, firkantethet og elendig tankegang. Som den kenyanske moren som ble stilt overfor valget mellom å ta med datteren til slummen i hjemlandet, eller dra fra barnet sitt og overlate henne til barnevernet. Barnevernet gnir seg vel i hendene, enda et barn de kan sette bort til fosterforeldre som skor seg på ordningen.
Mulig jeg har tapt, men kanskje har jeg også vunnet fordi det nytter å kjempe mot!

Måtte få skrevet det av meg.

Fredagshissigklemmer fra Wenche

Murmeldyr

Denne uka har jeg sovet noe vanvittig mye. Har lagt meg når jeg kom hjem fra jobb kl 16, sovet til kl 18, og sovnet igjen ca 21, og sovet hele natta fram til ca kl 6.

Jeg har sånne søvnperioder, tror det rett og slett er for å ta igjen alle de nettene jeg ikke sover. En gang må jo kroppen hvile.

Nåja, nå er jeg iallefall i gang igjen, og hadde en travel dag i går med planleggingsdag og korøvelse i tillegg til jobb. Da gikk det i ett fra kl 7 til kl 23.

I dag var jeg igjen tidlig på'n og i kveld må jeg ta kontorarbeid og planlegge helgen.

Vi skal se på oppvaskmaskin og seng, samt at vi skal få en verdivurdering av et trekkspill vi har arvet. Vi skal også se på en bil, og så kommer det som er mest gøy, jeg skal prøve å lære å spille langeleik. Og gleder meg til å treffe igjen kjente fra kvedarseminaret i februar. Er så hyggelige folk når en er ute på slike opplegg.

Får se da om jeg får liv i dette instrumentet. 

Vi gleder oss. En helg i nytelse og glede.

Torsdagsklemmer fra

Wenche

Her og nå...

Den tidlige vårvarmen gjorde at trær og blomster sprang ut og strakk seg mot lyset. Kanskje for tidlig, for nå er det vinter igjen, iallefall i området der jeg bor. Optimistiske tok de øyeblikket og åpnet seg mot solstrålene som slo mot dem.

Dette fikk meg til å tenke på oss mennesker. Lever vi i lykkelige her og nå-øyeblikk? Strekker vi oss opp mot lyset og hilser våren? Og takler vi når våte, gråhvite snøfiller skjuler den veien vi akkurat åpnet opp for?

Noen gjør nok det, og stråler uansett. Andre lar seg rive med av ergrelse over at våren forsvant igjen. Dette er av og til en vanskelig balansegang.

Klart alle har dårlige dager, men det hjelper ikke å bruke tid og krefter på negative tanker. Det tar fra oss energi. Jeg tror det er viktigere å bruke tiden på å fylle på krukka på slike dager, ta vare på seg selv og prøve å skape energi.

Er du en av dem som ergrer deg, eller snur du det negative til en positiv opplevelse?

Drømmer meg bort...

... og lengter til havet. Tenk å sitte her og se det uendelige, og høre bølgeskvulp i strandkanten.
Kanskje få med seg en solnedgang.

Hvitvin i glasset og skuldre som henger der de skal.....

Ja, da er himmelen nære....