2 uker

De siste 2 ukene har jeg benyttet til å overføre gode vaner fra Rauland inn i hverdagslivet her. Jeg har slappet av og hvilt, og kjent på hva som skal gjøres framover.

Det har skjedd litt også selvfølgelig.....

Diktboka er nå til trykking og jeg skal begynne å promotere den. I første omgang er det Østerdalen som blir aktuelt område, og jeg må si jeg gleder meg vanvittig til å gjøre denne jobben. Lanseringer, signeringer, opplesninger og kontakt med leserne vil være en kjempehyggelig del av jobben.

Mer om dette kommer litt senere. 

Ellers jobber vi i Corvus Corax med julekonsert i desember, samt bispevisitas neste uke. Biskop Solveig Fiske kommer til Sollia kirke, og koret skal synge. Litt solosang blir det også plass til. I dag har alle mennene (2 menn + 1 dame) vært hjemme her og hatt gjennomgang og stemmeøving. To nyttige timer.

Så det er nok å jobbe med. 

Ellers er det snart helg igjen, da blir det fredagskos.

Mye å glede seg over.

Ny skjønnhet i stua

En ny skjønnhet har funnet veien inn i stua vår. Ja, ja, ny og ny....egentlig er den en gammel, ærverdig dame som i mange, mange år har stått lagret i garasjen på min manns hjemgård. Rusten og med ødelagt brennestein ble den tatt fram og levert til restaurering hos Pål Syljeset i Elverum. Og du verden så flott den ble.....bare se her.....

Da mangler det kun å få rør som kan forbinde den med pipa, og så kan vi fyre med ved mot vinteren.

Smelt, den er så vakker!!

Når gledet du en fremmed sist?

Jeg bruker samme overskrift som bloggen Ideatroll, og jeg synes dette innlegget var så viktig og så godt skrevet at jeg bestemte meg for å legge ut en link til det her.

Veien videre

Vi kan tenke oss selv sammen med en sirkel......sirkelen kan være stor eller liten.....eller akkurat passe, og vi kan stå med begge bena inni, eller utenfor......eller et ben i hver leir, så å si.

Mitt mål nå er å stå med begge bena inni en sirkel som er passe stor rundt meg, slik at det er plass til meg inni. Men samtidig skal det også være slik at de utenfor iallefall kan vinke inn. Og spør de om å komme inn, kan jeg åpne døren.

Men spør de ikke, er døren stengt, og kommer de inn allikevel er det en invasjon.

Og så kan jeg ta betenkningstid og gjerne si jeg har en avtale, for det har jeg jo......med meg selv, hihi.

Men fra spøk til alvor, jeg er nødt for å ta disse stegene for at jeg skal få puste og leve i øyeblikket, det er viktig for min helse......

Og da er jeg jo nødt for å si fra og si nei til alle velmenende sjeler som skal ha litt av meg........

November

Velkommen skal du være, november,

Du er en måned som innbyr til innekos og tente lys. Til sofakrok og pledd. Mot mørket ute.

Til en X

Hopp ikke over

Vi opplever alle sorg og smerte i livet. Skikkelige nedturer som sender oss rett ned i svarte hull så dype at vi aldri tror vi noensinne skal kunne komme opp igjen.

Av og til er dette vanskelig, og så å si helt umulig. Det hender at vi legger lokk på, fortrenger......eller at vi går helt i oppløsning av sorg.

Dødsfall, å miste en av sine nærmeste, brått eller forventet, spesielt et barn, er noe av det som kanskje er mest traumatisk.

Noen er blitt hardt skadet og lemlestet for livet, eller har en medfødt lidelse de må leve med.

Noen har kanskje en sum av andre vondter som de bærer på.

Mulighetene er mange, men en ting kan være felles, og det er at vi kanskje bør vurdere å lære oss å leve MED, gå GJENNOM istedenfor å hoppe over.......

Før eller senere vil ting som er puttet bak i ryggsekken presse seg fram igjen, heldigvis hadde jeg nær sagt, fordi det da kommer en sjanse til å se lyset i andre enden av tunnelen.

Så nøl ikke, søk hjelp om det trengs og kom gjennom. Det er mye vakkert å se på den andre siden.