Så rart...

... at det du tenker også gjenspeiles utenfor deg selv. Rart at dette bildet ikke kom fram i går.....neida, i dag når det positive dominerer igjen dukker denne opp.

Og taler for seg selv.

Ikke i form

I dag duger ikke formen til særlig annet enn å sitte her og fordrive tiden ved PC'en. Smellen i går sitter godt i og det er ikke annet å gjøre enn å vente. Jeg har angstfølelsen i magen fremdeles, og i løpet av dagen har det variert fra å kunne spille spill, og glemme, til at den er som nå, at jeg er på gråten.

Jeg skulle inderlig ønske at jeg slapp dette, hadde håpet at jeg kunne jobbe litt hjemme. Men nå er jeg forsinket med minst 2-3 dager, helt unødvendig. Har prøvd å gjøre litt, tørket støv på badet, dusjet og ryddet litt klær. Men jeg ble så skjelven at jeg måtte sette meg igjen. Må ta det med ro.

Godt at Pus er her i armkroken, det er beroligende. Det gjør godt å skrive, lytte til musikk, ja alt som gir meg en god følelse......men det er ikke nok, rett og slett. Det roer meg ikke helt ned.

Nytt album med Göran Fristorp

Sluppet på Spotify nå.........Fred är en hemlig sång

30 dagers prosjektet - delmål

Det er blitt så populært med noe som kalles 100-dagers prosjektet, som går ut på å ha en aktivitet hver dag i 100 dager. Dette synes jeg er en litt for lang periode, og jeg kjenner at jeg hadde nok mistet motivasjonen lenge før enden av dette.

Derfor har jeg laget meg et lite delmålsprosjekt, 30 dager med aktivitet annenhver dag og omlegging av kostholdet, hvor jeg første halvdel av måneden planlegger dette. Og gjennomfører siste halvdel.
Må ta en ting om gangen her og ikke gape for mye, da dette er ugjennomførbrart for mitt vedkommende.

Jeg skal starte i dag, men jeg kjenner at jeg må få stressreaksjonen etter i går helt ut av kroppen. Jeg skal rydde inn klærne på soverommet, og jeg skal flytte kontormateriellet opp fra stua. Klarer jeg mer enn det er det en bonus...ja, kanskje litt kontorarbeid da.

Syng i stille morgonstunder

En vakker salme her framført av Bukkene Bruse.

Bølger

I dag har til dels kraftige bølger slått inn over mine strender......

Jeg har hatt hodet mer under enn over vann, slik det vanligvis går når mine omgivelser ikke klarer å høre på advarsler om at jeg faller.

Og da faller jeg da selvfølgelig, og da er det bare å styre unna. Så dagen er tilbrakt for det meste i sengen, med magevondt og oppkast. Og selvfølgelig et hode som er innhyllet i en tåkedott.

Min vei til helbredelse er en ensom vei, og det er en kronglete vei, som det tar tid å finne fram på. Det tar tid før det lysner og jeg kan krabbe frem fra mørket.

Jeg lytter til musikk, jeg ser på vakre bilder, tekster som trøster og skriver også litt selv. Dette hører med på veien ut av natten, men jeg aner altså ikke når dagen begynner.

Aftenlandet - Du