Velkommen

Velkommen - og takk for at du stakk innom. Her rår det positive (og av og til det som er vanskelig). Jeg har tanker om så mye, men mest om alt som skaper glede i sjel og sinn, de optimistiske, lyse tankene, som mange ganger har reddet meg fra å gå under. Ikke tro at jeg bare har opplevd medgang, men jeg har snudd motgangen til lærdom. Det er på en måte den som har gjort meg til den jeg er. Ellers blir det vakre omgivelser, godord til familie og venner og alt som ellers forskjønner livet.

mandag 17. mars 2014

Hva skal jeg si?

Nå har jeg mistet den siste av dem før meg. Dødsfall og begravelse, mye å rydde opp i, og jeg tar på meg den kalde, harde masken og ordner opp i det meste.

Trodde dette skulle gå bra jeg, men nå sier kroppen fra. Her er det full sorgreaksjon i dag, og jeg sliter med klump i magen og tårene bare renner.

Derfor brukes dagen i dag til rekreasjon, og jeg har faktisk fått til å rydde i noen poser osv. Planen er å rydde fra den innerste stua og rydde meg vei gjennom kjøkkenet og ut i gangen. Får se hvor langt jeg kommer, for her må jeg ta det jeg klarer og føler for.

Mer er det ikke å si.......


fredag 14. mars 2014

Farvel

I dag tar vi farvel med min kjære morfar.

Han har levd et veldig langt og godt liv, alltid vandret den gode veien og så lenge jeg har kjent han, har han aldri sagt nei til noe. Den tålmodigste mannen jeg vet om.

Han er den siste jeg har igjen av generasjoner før meg, og det er litt spesielt nå å skulle være den som er igjen.

Men det skal gå, og det blir en vakker ramme rundt en vakker seremoni.

Jeg tenkte på noe da jeg våknet i dag, på hvorfor jeg tar så raske valg. Det er jo intuisjonen min som velger for meg, og den bare gir signaler som er så sterke at jeg kan ikke gjøre annet enn å høre på den.

Så valgene som er tatt for blomster, seremoni og det som skal skje er valgene bestemt av denne evnen. Men selvfølgelig i samsvar med bestefars ønsker (iallefall nesten alle). Noe av det er også min måte å ta avskjed på, og slik synes jeg det skal og må være.

Så da er dagen her, og vi må bare komme oss gjennom.

onsdag 12. mars 2014

Uke 11

Ja, den bli nok litt amputert denne uka, ja, ikke at den inneholder færre ukedager altså (for guds skyld ikke!!), men det er blitt litt annerledes det som er gjort.

Mandagen gikk med til å ordne resten av det vi måtte få gjort før vi dro hjem. Ordne resten med bisettelsen, samt levere andre nødvendige papirer og oppsøke de kontorene vi kunne få ordnet med. Resten må nå vente til skifteattesten er i orden. Jeg må innrømme at dirigentrollen ikke ble fylt optimalt på mandagskvelden. Det var i alle fall ikke liv laga å begynne på noe vanskelig. Kombinert med lite folk på stemmene, så ble det til at vi tok det vi kunne best.



Tirsdag var det undervisning som vanlig, og selv om jeg var sliten, så dro jeg allikevel ut igjen på møte angående en revy som skal skrives, og meldte meg til tjeneste med evt skriving/tonesetting og arrangering, koret er jo bedt om å bidra, så da tenkte jeg det var lurt å være med der. Tror dette kan bli gøy.



Dagen i dag har forløpt etter normale regler, lønn har jeg fått heldigvis, og i kveld er det korøvelse med et kor på stedet der jeg jobber. Det skal bli godt å få synge, øve opp stemmen og lytte til en annen dirigents tips om korsysler. Gleder meg til inspirasjon derfra.



I morgen drar vi til Elverum, og forbereder bisettelsen på fredag. Det eneste jeg skal gjøre er å finne sangteksten til kirken på fredag, samt renskrive diktet jeg har skrevet i anledningen. Jeg skal synge og lese i kirken. Etterpå er det minnesamvær, og det er kanskje hyggelig å finne fram et par sanger til det. jeg skal være glad når vi har kommet så langt. Alt er under kontroll altså, takket være gode hjelpere. Vi tar også imot datteren som kommer i morgen. Må organisere litt klær osv da.......så glad jeg har fri, sånn at jeg kan få ordnet dette. Sønnen drar videre til Asker, mens datteren blir sammen med oss.



Lørdag og søndag blir det vel avslapning tenker jeg. Da skal jeg være glad det hele er over.




tirsdag 11. mars 2014

Nytt kapittel

Jeg blar om en side i boka. Et nytt kapittel starter nå, en ny periode, hvor jeg skal klare meg uten alle som har guidet meg før.

Nå er det kanskje jeg som må være den som tar de rette avgjørelser, som lar livsvalgene være kloke og gode.

Vi teller ned mot bisettelse, det skal bli en vakker stund i kirken, med gode minner i sorgen, og glede midt i alt strevet.

Jeg må få rette en stor takk til deg, min kjære, for den hjelpsomheten og støtten, og ikke minst klokskapen du har vist denne tiden. Du viser virkelig fram at du er et grunnfjell for meg, som jeg kan lene meg mot når ting blir vanskelige. Det betyr utrolig mye å ha en armkrok å ty til, et varmende ord og en klem når uroen herjer. Gjennom dette kan jeg samle krefter og være en støtte for våre barn, og også fylle på min krukke.

Elsker deg høyere enn du aner!





torsdag 6. mars 2014

Ein fin dag

av Bjarte Leithaug

Ein fin dag i mars såg eg snøklokka stå
med bjeller så kvite og fine
då tenkte eg, då trudde eg at no var det vår
og kasta bort dei gamle skia mine
men vinteren, ja vinteren den kalde
kvite vinteren var enno like kald



Ein fin dag i april såg eg seljetre stå
med gåsungar mjuke og fine
då tenkte eg, då trudde eg at no var det vår
og kasta av dei varme kleda mine.
men vinteren ja vinteren den kalde
kvite vinteren var enno like kald. 



Ein fin dag i mai såg eg løvetann stå
med gullkroner lyse og fine.
då tenkte eg, då visste eg at no var det vår
og kasta alle sorgene mine
for vinteren ja vintern den kalde
kvite vinteren var ikkje meir å sjå. 



Over regnbågåbrua

Da gikk han over regnbågåbrua og ut av tiden, litt over 100 år etter at han ble født.

Født i ei tid da snøplogen vart kjørt med hest, etterlater seg bærbar PC. Dette beskriver han i et nøtteskall, og betegnende for den store forandringen i verden i hans levetid.

Ei regnfull natt i mars skulle bli hans siste, han var i grunnen mettet av dager nå, og ble så brått sjuk rett etter sin 100 års dag. Heldigvis fikk han være frisk fram til da, og heldigvis slapp han en lang pine.

Så gikk det fort, når han først skulle vandre. Han hadde mange venner her, jeg tror det stod like mange og ventet på han når han kom hjem til stedet han var overbevist om at eksisterte.

Han har det godt nå, og slik kan vi som er igjen her ha det godt når vi tenker på dette.

Hvil i fred.

Bilde: <3