Velkommen

Velkommen - og takk for at du stakk innom. Her rår det positive (og av og til det som er vanskelig). Jeg har tanker om så mye, men mest om alt som skaper glede i sjel og sinn, de optimistiske, lyse tankene, som mange ganger har reddet meg fra å gå under. Ikke tro at jeg bare har opplevd medgang, men jeg har snudd motgangen til lærdom. Det er på en måte den som har gjort meg til den jeg er. Ellers blir det vakre omgivelser, godord til familie og venner og alt som ellers forskjønner livet.

søndag 4. mai 2014

Gjenfødelse


Definisjonen på gjenfødelse er ifølge Wikipedia denne: "Gjenfødelse eller gjenfødsel er et religiøst begrep som brukes på tre forskjellige måter: a) om en sjel som etter døden fødes inn i verden igjen (reinkarnasjon) b) om en religiøs frelseshandling og c) en åndelig innvielse."

Er det mulig å tenke på gjenfødelse på en litt annen måte enn den tradisjonelle? Jeg mener ja. Av og til trenger man forvandling i sitt eget liv. Av og til er det viktig og riktig å ta avgjørelser som innebærer store forandringer.



Noen ganger trenger man å komme seg bort fra ting i livet som skader, nedvurderer eller hindrer en i å leve et liv som deltaker og ikke tilskuer.

Å virkelig komme tilbake i full skrud etter en lang vinter er kjempeviktig, det er å reise seg og gå videre, se framover. Som bladene på trærne hver vår vokser fram. Å se lyset, komme fram i det, vokse i det.



Jeg har levd i et liv som til slutt førte til total utbrenthet. Å kunne ta en avgjørelse om å begynne på nytt et annet sted var det mest befriende jeg har gjort noen gang, en fantastisk god følelse i kroppen.

Det har selvfølgelig vært både oppturer og dype daler, men jeg tok avgjørelsen, og har jobbet meg gjennom det.

Så er jeg her da, langt unna byens stress, og med et liv som gjør meg mindre urolig.
Jeg er gjenfødt på en måte, kan man si.

Tør du ta steget?

Søndagsklem fra Wenche

lørdag 3. mai 2014

Diverse gjøremål

Etter at vi hadde ryddet i carporten, lagde min kjære disse hyllene. Her skal vi oppbevare hageutstyr, bilrekvisita og diverse som kan stå ute.


Litt rotete enda, men vi plasserte ting tilbake for å få det bort fra innkjørselen til garasjen. Gjett om det skal systematiseres!!

Etter ryddingen måtte vi dra på søppelplassen med søppelet som vi skulle kvitte oss med. 

På hjemturen stakk vi innom Glopheim kafe, som er verneverdig. Der finner du samme interiør som på 50-tallet, og reklameplakatene for tobakk og alkohol har fått lov å henge der. 
Stedet ble i sin tid drevet av et vennepar av mamma og pappa, og vi var innom der (overnattet også av og til) på vei til Nord-Østerdalen for å besøke familien på farssiden. 
Originale lamper


Tobakksreklame

Gammel pokermaskin
Her er noen flere bilder:

Wikipedia
Østlendingen
Flikr.com

Litt nytt ble med meg hjem fra den lokale coop-butikken....men det kommer i neste blogg.

Ha en finfin lørdagskveld alle fine.

Klemmer fra Wenche



Og tror du det var ensomt...

“Og tror du det var ensomt å ferdes slik alene
Der skog og tundra sprer seg krevende og vill
Da feiler du min kjære,
for det er blant mennesker at ensomhet blir til.”


― Helge Ingstad

Foto: Wenche Myrvang Tangen

fredag 2. mai 2014

En helt vanlig dag....

...er en passe dag og sette pris på min kjære.

I wish I could

Fin fredag til alle der ute, sett pris på de du er aller mest glad i.

torsdag 1. mai 2014

Arbeidernes dag

Til tross for at det er 1. mai i dag. har vi måttet bruke litt av tiden vår på arbeid hjemme. Vi har ryddet i carporten der vi bor, og det var opprinnelig et prosjekt jeg ville begynne på det første året vi bodde her. Vi er bare nesten to år for sent ute, haha.

Spennende å se om nye skatter dukket opp, og det var det faktisk for meg.

Den gamle moseplukkeren til damen som eide huset før oss. Den faller litt fra hverandre, men til ære for henne skal jeg lage dekorasjon i den, men mose selvfølgelig.

En gammel kasse, ååååå elsk! En sprengfull følelse.....;-)

En hagebenk som etterhvert skal få en annen farge, og en gammel feiekost, med trehåndtak og bust av hestetagl. Sjarmerende slitt.


Blomsterbord, bena må skiftes, og det må pusses opp, men fantastisk å ha i hagen.

Denne kan brukes til kjøkkenhagen.....sånn blir det......

Min kjære fikk også gjort et annet prosjekt, som slettes ikke har ventet lenge, for det dukket opp i hodet hans i dag. Dette får være innlegg i morgen.

Her ser dere starten:

Flinke mannen!

For øvrig har vi vært hos svigerforeldrene på middag i dag. Elgkjøttkaker er god mat. 
Det er fortsatt sur vind med små snøbyger her hos oss, så jeg ser fram til skikkelig vår nå, dvs jeg vil ha tilbake været vi hadde ved påsketider.

Hva har dere gjort denne 1. mai?



Kjærringkjeft



KJÆRRINGKJEFT
Det svinge ei lykt på en spiker i natta.
Surr-surr-surr-surr
Det raspe og riv i ei sag oppi Bratta.
Surr-surr-surr-surr
Det er a Matja Brattsveen som står og sage ved,
for mæinn hennes Matja har itte tid tel det,
hæin tenkje kloke tanker og veit så god beskjed.
Og nå ska æille ting ta slutt og hele væla slettes ut,
og vi ska følgje med.
-
Høll kjæften din gitt sa a Matja og gikk ut
Surr-surr-surr-surr
Du tala på vett men det ser itte slik ut
Surr-surr-surr-surr
Men kæin du redde tida og væla som er grå
ved at du sitt og tenkje og læs og spytte skrå
så er det itte meg i mot at himmeln skal bli blå
Men vedkassa er like tom og det lyt den som er for dum
gå ut og rette på
-
Men hvis du kæin tenkje så væle forgylles
Surr-surr-surr-surr
ska je saga rågran så vedkassa fylles
Surr-surr-surr-surr
Nå ska det snart bli oppsving i æille verdens læind
Nå sitt’n Jens ved bordet og tenkjer æilt hæin kan
Ja ska’n tenkje tanker så trengs det stor forstand
Men den som står og riv og slit så kubben hopper hit og dit
treng bære litegrann

Ja, je er så dom som ei kjærring lyt vara
Surr-surr-surr-surr
Skar’n livberge seg med ‘sa vettuge kara
Surr-surr-surr-surr
Du seier je ska vente så skal je nok få sjå
Men je ska itte vente da, det kæin du klå deg på
Og sku det skje så gæli at væla sku forgå
og det jeg saga opp i kveld sku vara fåfengt arbeid lell
så ska je stå på skire trass 
og ta en kubbe tel!

Alf Prøysen




søndag 27. april 2014

Den kvite symra

Ho står, den kvite symra,
den fyrste blom i år,
der like inn på snøen
i sine tronge kår.

Ho står i kvite klede
så fager som ei brud.
Sjå henne vel i auga,
då har du skoda Gud. 

Eit bod frå himmerike,
ein fattig liten svein
som helsar frå Gud Fader:
Du er min perlestein.

Min Gud, du ser mitt hjarta
og all min vesaldom
kled sjeli i din nåde
så kvit som denne blom !

Anders Hovden