Tenkt mye på dette

Undres meg på hva jeg får å se........

I går gikk turen over fjellet......i vårt tilfelle vil det si til Ringebu. Og vi, det var sønnen og jeg. Vi hadde oss en riktig fin tur, med innlagte fotostopp underveis i tillegg til ærender som vi måtte utføre.

Til seters....

Vi hadde en flott tur til seters for noen dager siden, og her kommer noen bilder:

Dette er bilder fra Øverdalssetra, som hører til Sollia Prestegard, der min svigerinne og hennes mann bor. Snart skal det fylles opp med geiter her, som skal til fjells....og det blir seterkafe, og om en stund seterdager. Eierne lever nemlig i det å gjøre seterkultur, matkultur og gamle tradisjoner tilgjengelig for publikum.

Ta dere en tur i sommer, verdt opplevelsen.

Første måling og veiing

Da er første måling og veiing unnagjort. Må si jeg var utrolig spent i dag, men det har gått riktig vei. 0,8 kg ned og mål redusert med 5,5 cm på ca 3 uker er et respektfullt stykke arbeid.

Så klapp til meg og alle dere andre som strever med vekta.

I går fikk jeg også et godt tips om å begynne å affirmere (forestille meg) at jeg er en tynn og sprek person. For det er nemlig slik at hjernen mer enn gjerne forteller kroppen at den bør veie like mye som hjernen er vant med at den gjør. Så hvis en person veier 100 kg så får hjernen kroppen til å gjøre som den sier i minst 3-5 år etter vektnedgang. Derfor går vi så fort opp i vekt. Så derfor starter jeg nå med å affirmere.....skal ikke lure meg nei!!

Været

Nydelig vær her....men jeg må se fra inne....jaja..

Det handler om å skrive...

Jeg har den senere tiden ofte tenkt på hvorfor jeg skriver, spesielt etter at jeg har gitt ut diktbok og leserne/lytterne har kommet med tilbakemeldinger.

Det er ulike dikt som faller i smak virker det som, og det er bra, for da har jeg kanskje litt bredde på det jeg skriver.

Jeg har også fått høre at jeg skriver folkelig, og da blir jeg også glad, for jeg ønsker at folk flest skal sitte igjen med noe de kjenner seg igjen i.

For min egen del skriver jeg selvfølgelig for at det er så mange ord som vil ut, og som bare må få komme ned på papiret. Jeg har selvfølgelig også en opplevelse gjennom det jeg gjør, jeg skriver om det som har betydning for meg.

Andre må tolke det som de selv måtte ønske, men klarer jeg å få det til å bety noe for noen, ja da er jeg mer enn lykkelig.

Jeg føler meg priviligert som har evnen til å formidle gjennom dikt, da sier man alt og samtidig ikke så mye.

Kjemsjøen en dag i april, foto Wenche Myrvang Tangen

Kjære Gud...

Jeg deler dette diktet med dere i dag, det er ment som en trøst til alle som kjemper og bærer sorg i hjertet (og for alle andre):

Kjære Gud.

Har du en ledig engel du kan sende meg i dag?

Du trenger ikke sende hele hærskarer,
bare en
med forsiktige fottrinn,
for jeg er litt usikker,
men send meg en
med bredt vingespenn,
for jeg trenger bærekraft.

La engelen gli
på solas første morgenstråler.
Du skjønner
jeg trenger
så sårt til englevakt
akkurat denne dagen.

Ragnhild Bakke Waale

Foto: Wenche Myrvang Tangen