Vi utvikler oss

I går løsnet det, og noen vanskelige tonerekker fant endelig sin plass og kom vakre og rene ut av koristenes struper.

Vi jobber mye med formidling om dagen, og tørre å breie seg ut litt. Og vi eksperimenterer så smått med blanding av stemmer, å tørre å synge med en annen stemme ved siden av.

Så i går var jeg virkelig fornøyd. Så da skal snart kjære Prøysen fram i lyset for vår del dette året.



Til helga er det Kor Øst-samling på Skjerdingen, og det sammen med en fantastisk gjeng. Humoren sitter løst i den settingen. Under denne samlingen er det Koppang mannskor sin jubileumskonsert (hele 110 år!), og da skal vi opptre både som Mikaelskoret og som Kor Øst. Etterpå er det middag og så blir det vel å trekke seg tilbake til Skjerdingen og det sosiale som skjer der.

Og så er det enda et prosjekt på gang som jeg synes er artig. Pepperkakehjerter og andre julegodbiter er en førjulskonsert i en tømret musikkstue i Rendalen. Intimt og koselig.



Det står bl a om den:

Ei tømmerstue fra rundt 1650 er et kulturminne i seg sjøl. Men Musikkstua på Otnes er mye mer enn en gammel bygning. Her oser tømmerveggene av musikkhistorie, og det gamle langbordet har spor etter utallige kaffepauser.

Sommeren 1954 ble det arrangert orkesteret, hornmusikken og Otnes Vel et opptog som de kalte ”Rendalen i ord og toner”. Opptoget skulle finansiere oppsettingen av Musikkstua. Østlendingen forteller at det møtte opp 2500 mennesker fra hele Østerdalen til arrangementet. Hele opptoget omfattet 25 fantasifulle innslag som skulle vise et tverrsnitt av Rendalens liv og historie. Utkledde rendøler framstilte alt fra brudefølge til jegere og fiskere, ja, til og med et ”taterfølge” var med.

I november samme år Musikkstua tatt i bruk – musikklivet i Ytre Rendal var kommet i eget hus. Dirigenten for Ytre Rendal Orkester, Ivar Lutnæs, ble i forbindelse med innvielsen spurt hva hensikten med Musikkstua var? - Å føre Rendalens musikktradisjoner videre. Det er ei egen atmosfære i ei slik Østerdalsstue, og kaffepausen og praten omkring langbordet er minst like viktig for samholdet som selve spillingen!

Her er vår flotte plakat, laget av Liv Marit Farberg.

Og i 2015 blir det masse kor........Kor cruise til Kiel, korturer til Skottland og Nederland. Konserter. Og sist men ikke minst, Corvus Corax er 15 år, og det blir selvfølgelig markert behørlig. Med reportoar fra korets ulike prosjekter. 

Og på sommeren, om stipendpenger tikker inn på konto, er det klart for nytt dirigentkurs på Sommerkorskolen på Toneheim.

Det gledes. 2015 blir et gildt år!

Snakker mer enn jeg handler

Så er det på han igjen da......jeg må bare innrømme det......jeg har et stort problem med å fullføre prosjekter.

Alle gode intensjoner er til stede, jeg bestemmer meg, setter i gang, legger planer og holder på omtrent en 2 ukers tid......så er jeg tilbake til gamle vaner......utsetter ting, og bare går og ser på alt som burde vært gjort. Uten interesse, uten energi.

Hva er dette for noe? Jeg blir altså så irritert på meg selv, og så setter angsten. Og blir det gjort noe mer da? Neida, det gjør ikke det, heller mindre.

Store kleshauger på golvet på soverommet. Papirbunker så høye som bare det. Og der går jeg, ser på det..og snur ryggen til.

Har dere der ute noen gode ideer til hvordan jeg kan snu denne usunne trenden så er jeg dere evig takknemlig.

Aahhhh

"Kan du smile gjennom tårer, når din drøm blir knust til støv?
Kan du atter skimte våren gjennom høstens gule løv?
Kan du gjemme sorg og smerte,
spott og urett, hån og svik,
uten bitterhet i hjertet,
er du meget, meget rik."
(Ukjent)

I helgen har vi hatt besøk av datteren, og det har vært så koselig. Hun inspirerer meg alltid til å se de positive tingene. Før hun kom på fredag var det noe som satte meg i gang, og jeg fikk ryddet og vasket mange rom i huset. Og det har vært så nydelig å ha det så ryddig, en situasjon jeg ikke har vært i på flere måneder.

Så nå skal jeg prøve å holde det slik, fordi det skaper sånn ro i sjelen. Og det bedrer også nattesøvnen. Og sist men ikke minst, det inspirerer til å rydde opp på de andre rommene som gjenstår. Og til å pynte opp. Og da skal jeg stå på kravene og få gutta i huset til å holde det ryddig etter seg. Brødsmuler skal bort, kopper og glass skal inn i oppvaskmaskinen, og alt i kummen skal vaskes og settes til tørk. Det skal støvsuges en gang til i uka, utenom det jeg gjør, og alle skal holde orden på sine ting, dvs at det ikke skal ligge å slenge noe rundt omrking. Og det skal ikke forventes at det er jeg som rydder, alle må ta sitt ansvar.

I dag skal jeg kjøpe meg en blomsterbukett, og jeg skal få ordnet og dillet mer på blårommet, som var hennes gjesterom for helgen. Mannen skal få bære opp de blå tingene.

Denne uka er det høstferie, og jeg skal starte jobben med å legge følelsene ut på utsiden, legge sjela mi i det jeg gjør. Dette er viktig når det skal formidles sanger og dikt. Jeg skal også ha stua på mine premisser tirsdag, torsdag og søndag.

Åååååå så herlig det skal bli.

Håper du har en god mandag og at du klarer å oppleve verden positivt!

Det löser sej.....

Rart å tenke på hvor lite som egentlig skal til før alt snus og kroppen kjennes ut som en lettvekter i forhold til titanformen den har kjent de siste ukene.

Hjelp er kontaktet, og jeg har igjen begynt å ta tak i det som må til for å holde liv i familien.

En bunke med regninger så høy som en skyskraper er borte, og et trailerlass med bøker skal besiktiges og leveres. De er i hvert fall med ut av huset og er klar til å ende opp der de engang kom fra, et par måneder forsinket riktignok, men det er bedre sent enn aldri sies det.  Kanskje jeg får tid til å blogge litt igjen og?

I naturen ruver fjellene....

"I naturen ruver fjellene. I hjemmet bagatellene." Eivind Berggrav.

Og bagatellene ruver så himmelhøyt, ja høyere enn Mount Everest. Himalaya så uoverstigelige de virker.

Jeg flykter snart fra alt er jeg redd for, det er så utrolig kjipt å være der...i rotet....som jeg ikke orker å ta tak i......

Tiden går.....lenge siden sist

De siste ukene har jeg altså vært alldeles ute av min faste bane, og jeg har nesten gitt opp å gjøre noe som helst. Det har ført til at alt forfaller, inkl meg selv.

Jeg vet hvorfor det er slik, det er fordi jeg har voksne barn boende hjemme, og det stresser meg noe så vanvittig at det går på helsa løs.

Vi prøver altså å få vedkommende videre i livet, men ting tar tid når det kun er et prosjekt som pågår. Så går altså dagene med til å vente på en avgjørelse på et prosjekt, før neste sakte men sikkert kommer i gang. Så er det ny ventetid.

Og jeg er så utrolig sliten, men det ser ikke ut til at det hjelper hva jeg sier. Ingen flytter ut og tilstanden er stabil......

Jeg gruer meg sånn til å komme hjem om dagen, ikke fordi jeg har det vondt sånn sett, men fordi ting er som de er.

Fengselsfugl...eller???

Lenge siden sist...

...og det er kanskje på tide med en liten visitt her og si at jeg lever.

Sommeren har gått og den har gått fort. Det har skjedd en hel del siden sist, og noe kan jeg jo fortelle om her.

1. Jeg har fått meg ny jobb, endelig en fast jobb, som saksbehandler ved Koppang skole og barnehage. Endelig ferdig med NAV og endelig fast inntekt.

2. Vi har hatt litt sommerferie, en tur til Kiel i juni og en tur til Stockholm nå nylig har gjort godt.

3. Jeg var også på dirigentkurs på Toneheim på Hamar i juli, og det var fantastisk å komme dit å treffe gamle kjente og komme i kontakt med nye mennesker.

4. Vi har fått solgt leiligheten til bestefar, og et kapittel på mitt fødested er over. Jeg overrekker den nå på fredag, og da er vi ferdige med det.

5. Sønnen har flyttet og er på vei til å komme seg noen steg videre i livet.

6. Stesønnen har kommet tilbake, og det er ikke så bra, men vi jobber på for å få han videre også.

Noe er veldig bra og noe er altså mindre bra, og sommeren har vært travel, så travel at jeg ikke har fått fullført prosjektene jeg hadde planlagt. Alt har gått med til disse sønnene, og det må jeg si at gjør meg litt frustrert akkurat nå. Men musikk leger alltid.......