Helgeoppdatering

Denne helgen har gått med til litt forskjellig, og det var først i går at jeg fikk slappet av.

Fredag var vi oppe hos sønnen med et flyttelass igjen. Vi har jo så mye stående at vi kan utstyre både den ene og den andre med diverse. Litt hektisk ble det, for Kjærligheten skulle avløse i fjøset hos geitene på ettermiddagen. Men vi fikk lesset ut og satt fra oss det vi hadde med. Gardiner fikk han og og det blir jo straks litt koseligere. Men når mor vil innrede og gjøre det ennå koseligere, da stritter han, minimalist som han er.

Vi fikk jo kost oss på fredag kveld da med fredagstaco og øl, og vi spiste i stua. Hadde en hyggelig fredagsdate med andre ord.

Lørdag kunne vi ønske velkommen til korseminar, som er en slags forlenget øvelse, da da fikk vi sjansen til å øve på konsertprogrammet for neste lørdag. Og etterpå fikk jeg sjansen til å sitte med en eminent musiker og fikk innspill på arrangementer til melodier jeg har laget. Utrolig hva den jenta kan.

Søndag flatet vi ut på sofaen, dvs vi kom oss faktisk ut på årets første gåtur, og var ute en halvtimes tid. Det er nok når muskelsmertene slår til.

Her kommer noen bilder.

Bekken som avgrenser gamle Sollia kommune, egen kommune i 100 år, fram til 1964. Hva framtiden bringer, vet vi ikke.

Snøen smelter sakte men sikkert, og åpenbarer budet om vår. Avdekker naturens kunstverk.

Gamle redskaper har hatt sine glansdager.

Ikke langt unna oss renner Atnaelva. Det finnes mange bruer, Tangbrua fra 20-30 tallet er en av dem.

Isroser - og glitrende smykker.

Og alle var enige om at det hadde vært en fin tur.

Grundsetmartn

"Hau nå er det martn, hau nå er det spell"

Helgen som gikk kommer jeg aldri til å glemme, jeg tror lattermusklene har trimmet for lang tid framover. Maken til fantastiske mennesker å være sammen med og feire med, har jeg ikke vært borti.

Og den som fikk ideen om å servere lørdagens hotellmiddag med barneselskap som bakteppe, bør løftes høyt til værs.

Kl 19 troppet vi opp utenfor spisesalen, og hvilket syn møtte oss når vi kom inn: det var dekket til barnebursdag med papptallerkner, legoklosser og partyhatter.

Og velkomstdrink på tåteflasker. Du verden, det tok helt av, og resten av festen skal ikke gjenfortelles i detaljer her. Det eneste jeg kan si er at de som var med var fulle av gale påfunn, og ablegøyer, og at replikkene satt løst i munnen.

Innimellom fikk Kjærligheten og jeg tid til å finne geocacher, og vi bestemte oss for å finne noen i sentrum. Som allikevel tok tid, siden vi skulle innom en de steder for å finne svaret og korrekte koordinater. Så vi vimset vel rundt et par timer for å fullføre.

Den første cachen vi begynte på, Stolpersteine GC4RP9D  tok oss med inn i et svart kapittel i både Norgeshistorien og Elverums lokalhistorie, nemlig deporteringen av jøder til Tyskland under krigen. Elverum har sin egen familie som delvis ble utryddet. Jeg vokste opp i Elverum, men her ble jeg kjent med en for meg ukjent og meget trist lokalhistorie. Takket være en meget servicevennlig ansatt slapp vi allikevel til og kunne etterhvert logge cachen. 

Den neste vi prøvde oss på var Elverommet GC40ZH1. Dette er en cache hvor vi må innom en rekke skulpturer foran Rådhuset og i parken nedenfor. Hele området er kalt Elverommet, derav cachens navn. 

Også interessant lokalhistorie. 

Gamlebrua GCMCG2 er et av landemerkene i Elverum, og her ligger den i all sin prakt.

Vi fant flere også, men disse imponerte mest.

Alt i alt en helg som inneholdt masse gøy, masse god mat og god tid til å slappe av.

Takk til alle gode venner, bekjente og Thon Hotell Elverum for en herlig helg. 

Gangen opp til 2. etg

Her har vi ikke gjort annet enn å henge opp bilder og en hylle, i påvente av påbygging da det meste skal rives og gangen skal gjøres større.

Det går an å lage det trivelig rundt seg for det.

Her en liten titt, mesteparten av bildene er arvegods.

Tap ikke motet du kjære

* Tap ikke motet du kjære *

Tap ikke motet du kjære,
for da er det dyreste tapt.
Gud har en lekse å lære, 
hvert menneskebarn han har skapt.

Bakom de tyngende gåter
og skjebnens forvirrede lek,
er der en vilje som råder,
en visdom som alltid vet veg.

Du skal kun bie og bede,
og bede og bie på ny.
Når solen er aller lengst nede,
da bær det mot morgengry.

Det kors som har tynget din nakke,
kan blive din rikeste sang.
Og da kan det skje du vil takke
for det som du gråt for engang.

Svend Rehling 1948.

Tilgivelse

I dag hadde min kjære begynt med middagen til jeg kom hjem. Jeg burde bare takket ja, men istedenfor gikk jeg rett i kjelleren og ble sur og mutt. Nå skal det sies at akkurat det var mest for at vi manglet en del kommunikasjon. Men altså kjelleren var det og kjelleren ble det.

Så gjelder det da å komme seg såpass at topplokket stikker opp over vannflaten, og da er tilgivelse et bra våpen. Mot mismot og triste tanker.

Så da gjør jeg det da, tilgir min kjære for å komme videre. Det var tross alt ikke noe å ta sånn på vei for. Det hadde vært verre om han ikke hadde gjort noe.

Så det så.

Kjæresten min er tross alt ikke så ille lell, hihi.

Blir du sur om du ikke får det som du vil?

Det er mars, det er vår!

Sånn ser det ut utenfor vinduet mitt på jobben.

Mye snø ennå, det er noe i lufta og det varmer godt her jeg sitter av sol.

Tussete av mindre!!

Lyst på

FireKing Glassware

I bloggen Cathrines kreative hjørne så jeg altså boller i glass.

Og undersøker jeg nærmere finnes det litermål, kjevler og servise i samme stil. Men det var altså dette bake- og kjøkkenutstyret jeg falt for.

Lurer på om jeg kan få tak i dette noen gang.

Her kan du lese mer om dette merket.