Tilgivelse

I dag hadde min kjære begynt med middagen til jeg kom hjem. Jeg burde bare takket ja, men istedenfor gikk jeg rett i kjelleren og ble sur og mutt. Nå skal det sies at akkurat det var mest for at vi manglet en del kommunikasjon. Men altså kjelleren var det og kjelleren ble det.

Så gjelder det da å komme seg såpass at topplokket stikker opp over vannflaten, og da er tilgivelse et bra våpen. Mot mismot og triste tanker.

Så da gjør jeg det da, tilgir min kjære for å komme videre. Det var tross alt ikke noe å ta sånn på vei for. Det hadde vært verre om han ikke hadde gjort noe.

Så det så.

Kjæresten min er tross alt ikke så ille lell, hihi.

Blir du sur om du ikke får det som du vil?