Jeg har ikke alltid gjort valg jeg ikke angrer på. Samtidig blir man litt "immun" mot enkelte ting i lange perioder, dvs at varer den perioden lenge nok, vil en gang virkeligheten trenge inn.
Jeg gikk og tenkte på vei til toget i dag at jeg begynner å bli litt asosial, og det er noe jeg ikke ønsker å være. Men er det noe som prøver å gi meg et budskap, skal jeg skifte retning?
Jeg lever for det meste inne i meg selv for tida, og det tar lang tid (litt for lang, spør du meg) før planer blir igangsatt, og jeg er i gang med noe.
Dette er sykt irriterende, og jeg føler jeg kaster bort tiden. Noe holder meg igjen, men hva?
Og ingenting ellers blir gjort heller, har jeg for mye å tenke på?
Jeg melder meg litt ut av verden på en måte, og det er sirup, sirup, sirup. Pføy!!
Om hjemtraktene, om livet i den store dalen, interiør, blomster og omgivelser....vårt liv til hverdag og fest, alene og blant venner, og alt som opptar oss.
Velkommen
Velkommen - og takk for at du stakk innom. Her rår det positive (og av og til det som er vanskelig). Jeg har tanker om så mye, men mest om alt som skaper glede i sjel og sinn, de optimistiske, lyse tankene, som mange ganger har reddet meg fra å gå under. Ikke tro at jeg bare har opplevd medgang, men jeg har snudd motgangen til lærdom. Det er på en måte den som har gjort meg til den jeg er. Ellers blir det vakre omgivelser, godord til familie og venner og alt som ellers forskjønner livet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar